Han understreker at de aller, aller fleste private barnehager i dag har konkurransedyktige tariffavtaler, men påpeker at dette er ordninger som forutsetter forutsigbare og likeverdige rammebetingelser.
Det mener PBLs administrerende direktør at dommen i Oslo Tingrett legger til rette for:
– Selv om staten ikke fikk medhold i retten, bør departementet se på dommen som en historisk mulighet til å forplikte alle barnehager til gode og rettferdige ordninger for alle ansatte, slik regjeringen tar til orde for i Hurdalsplattformen, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Tingretten: Skal ikke innskrenke likebehandling
14. mars avsa Oslo Tingrett en dom som handlet om kommunenes plikter overfor private barnehager som har høyere pensjonskostnader enn det de får dekket gjennom pensjonspåslaget i driftstilskuddet.
I prinsippet skal barnehager kunne søke om å få dette dekket, begrenset oppad til pensjonskostnadene i kommunale barnehager i hjemkommunen. Men regelverket har samtidig sådd tvil om PBL Barnehagepensjon er omfattet av søknadsordningen.
I dommen kom det klart frem at tidspunktet for når en pensjonsavtale er underskrevet ikke skal ha betydning for om private barnehager skal likebehandles eller ikke.
Retten er tydelig på at «finansieringsforskriften kan supplere og utfylle loven, men ikke gjøre innskrenkninger i den retten som følger av en riktig tolkning av kravet til likebehandling.»
«Det fremstår etter dette som klart at uttrykket «likeverdig» ikke kan forstås på annen måte enn at private barnehager har rettskrav på tilskudd som skal sikre at de ikke blir dårligere økonomisk stilt enn kommunale barnehager i tilsvarende situasjon», heter det i dommen.
Skjæringsdato er lovstridig
Økonomisk likeverdig behandling har de siste 20 årene vært et grunnleggende og lovfestet prinsipp for barnehagesektoren.
I barnehageloven § 19 heter det: «Kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager. Departementet kan gi forskrift om hva som er likeverdig behandling.»
I Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 4 a heter det: «Har den private ordinære barnehagen pensjonsavtale inngått før 1. januar 2019 og høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget, har den private ordinære barnehagen etter søknad til kommunen krav på å få dekket sine pensjonsutgifter. (…) Kommunens plikt til å dekke barnehagens pensjonsutgifter er begrenset oppad til kommunens pensjonsutgift per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager.»
Saken er kommet opp ettersom en rekke kommuner har avslått søknader om dekning av pensjonsutgifter – og begrunnet avslaget med at den nyeste pensjonsavtalen mellom PBL og fagforeningene er underskrevet etter den aktuelle skjæringsdatoen.
Ettersom tingretten mener bruken av skjæringsdato begrenser likebehandlingen, er tre avslag begrunnet med skjæringsdato kjent ugyldige.
– En anke vil være oppsiktsvekkende
Dommen fra Oslo Tingrett er ikke rettskraftig. Ankefristen er på litt over en måned. Så langt er det ikke kommet noen signaler fra Kunnskapsdepartementet om hvordan man forholder seg til tingrettens konklusjon.
Jørn-Tommy Schjelderup mener det er gode grunner for at dommen bør bli stående. Først og fremst peker han på at den er grundig.
– Men i tillegg vil det være oppsiktsvekkende dersom et Ap-styrt departement anker en dom som bygger opp under rettighetene til ansatte i barnehagesektoren. I denne sammenhengen er det viktig å nevne at vi i PBL har hatt full støtte fra fagforeningene i kravet om at PBLs tariffområde ikke kan holdes utenom søknadsordningen, sier Schjelderup.
Bygger opp under Hurdalsplattformen
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil «Innføre krav om at tilsette i private barnehagar skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med tilsette i offentlege barnehagar.»
Jørn-Tommy Schjelderup mener den ferske dommen om pensjonsutgifter og likebehandling er helt avgjørende for om regjeringen klarer å oppnå dette målet.
– Et overveldende flertall av private barnehager har allerede gode ordninger. Viljen til å ha det også i fortsettelsen er stor. Men uten trygghet for at barnehagene kan betale for ordningene, frykter vi for evnen til fortsatt å være konkurransedyktige på lønn og pensjon, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han legger til:
– Og om et krav om likeverdige lønns- og pensjonsvilkår skal lovfestes i en eller annen form, kan det vanskelig skje uten at barnehagene er satt i stand til å betale for dem.
Det haster for barnehagene
Før Stortinget høsten 2021 vedtok å redusere pensjonspåslaget i driftstilskuddet fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager, fikk ni av ti private barnehager sine reelle pensjonskostnader dekket gjennom tilskuddet.
I 2022 fikk bare halvparten av barnehagene i PBLs tariffområde sine pensjonsutgifter dekket gjennom driftstilskuddet. I 2023 fikk en av tre barnehager ikke utgiftene dekket.
Dette har bidratt til å forsterke en allerede alvorlig økonomisk situasjon for mange private barnehager.
I 2022 gikk 45 prosent av alle ordinære private barnehager med underskudd. I gjennomsnitt hadde barnehagene et årsresultat på 0,1 prosent av omsetningen.
PBL mener det derfor hviler et ekstra stort ansvar på Kunnskapsdepartementet i denne saken.
– De private barnehagene leverer minst like høy kvalitet som kommunale barnehager, til en lavere kostnad for det offentlige. Men mange av dem balanserer farlig nær stupet, og de har ikke tid til en langvarig kamp i rettssystemet for å få en bekreftelse på at de ikke skal bli forskjellsbehandlet. Nå har Kunnskapsdepartementet en gyllen sjanse til å skape ro rundt denne delen av finansieringssystemet, sier Jørn-Tommy Schjelderup.