PBL og 19 medlemsbarnehager har gått helt til topps i rettssystemet for å få avklart en uenighet om tilskuddsberegningene til Fredrikstad kommune for 2014 og 2015.
Stridens kjerne er hvordan fire spesialavdelinger i tre kommunale barnehager påvirker beregningen av tilskudd til private barnehager. Fredrikstad kommune har trukket personalkostnadene fra disse avdelingene ut av de kommunale kostnadene som danner tilskuddsgrunnlaget. Samtidig har kommunen regnet inn barna fra spesialavdelingene i regnestykket over kostnader per ordinære heltidsplass i kommunale barnehager.
PBL frykter at dersom dommen fra Borgarting Lagmannsrett fra sist sommer blir stående, vil norske kommuner oppleve at de har en betydelig frihet til å organisere seg bort fra prinsippet om økonomisk likeverdig behandling.
Derfor har det fra PBLs side vært viktig å få avklart de prinsipielle sidene ved saken.
Ba om at tilskuddsvedtak kjennes ugyldige
Advokat Morten Steenstrup fra advokatfirmaet SANDS og advokat Einar Brunes fra PBL var prosessfullmektig henholdsvis for barnehagene og for parthjelper PBL.
Steenstrup er en av landets ledende prosedyreadvokater. Han har hatt møterett for Høyesterett siden 1993 og er blant dagens advokater som har ført flest saker for Høyesterett.
Han la i Høyesterett frem følgende påstand:
- Fredrikstad kommunes vedtak om tilskudd for årene 2014 og 2015 kjennes ugyldige.
- Fredrikstad kommune plikter å erstatte ankende parters sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett.
Advokat Einar Brunes la i tillegg ned påstand om at Fredrikstad kommune skal dekke PBLs omkostninger i forbindelse med behandlingen av saken.
Barn telles med, kostnader trekkes fra
PBL og 19 medlemsbarnehager i Fredrikstad har fra før i tingretten og lagmannsretten argumentert for at det for årene 2014 og 2015 har vært et misforhold mellom kostnadene Fredrikstad kommune har oppgitt for egne ordinære barnehager og det antall barn som har inngått i beregningsgrunnlaget.
Ettersom private barnehager får tilskudd per barn basert på gjennomsnittlige kostnader per barn i tilsvarende kommunale barnehager i hjemkommunen, er det viktig at både kostnadene og antallet barn som inngår i beregningsgrunnlaget, er riktig.
Fredrikstad kommune har drevet fire spesialavdelinger for barn med særlig behov for tilrettelagt tilbud. Barna på disse avdelingene inngår i beregningsgrunnlaget for hvor mange barn kommunen har i sine egne barnehager, mens kostnadene knyttet til ansatte i spesialavdelingene er trukket ut av beregningsgrunnlaget.
I sitt hovedinnlegg viste advokat Morten Steenstrup til at enten telleren eller nevneren i kommunens brøk blir feil – og at beregnet tilskuddssats til private barnehager dermed også blir feil.
«En viss skjevhet»
Advokaten poengterte at Borgarting Lagmannsrett var enig med barnehagene i at måten Fredrikstad kommune regner barn og kostnader på, skaper «en viss skjevhet» i grunnlaget for tilskuddsberegningen, men at lagmannsretten mener prinsippet om økonomisk likeverdig behandling er ivaretatt «på et overordnet nivå».
Advokat Steenstrup gjorde det deretter klart at det ikke er noe som heter likeverdig behandling på et overordnet nivå, men at likeverdig behandling skal beregnes presist ut fra faktiske kostnader per gjennomsnittlige heltidsplass i kommunale barnehager.
Advokaten nevnte flere konkrete eksempler på kommuner som har annen praksis enn Fredrikstad på det omstridte området.
Gjennom å vise til at private barnehager fikk mer enn 22 milliarder kroner i tilskudd fra norske kommuner i 2019, illustrerte Steenstrup hvor viktig det i et samfunnsperspektiv er at tilskuddene ikke beregnes vilkårlig, men at det er klare regler for hvilke kostnader og barn som skal og ikke skal telles med i beregningen.
Tredje runde i retten
PBL har gjennom to runder i rettssystemet ført saken for medlemsbarnehagene. Begge gangene har kommunen fått medhold.
At ankede saker blir behandlet i Høyesterett er ingen selvfølge.
I beslutningen om å tillate at saken blir fremmet for Høyesterett, skrev ankeutvalget at utvalget kan bare gi samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett.
I 2019 kom det inn 428 anker over dom i sivile saker. 59 sivile saker ble samme år behandlet i Høyesterett.
Dom i saken ventes i løpet av få uker.