Denne uken lanserte Fagforbundets redaksjonelle nyhetsplattform Fagbladet en ny nettside der leserne kan se nærmere på noen utvalgte data om norske barnehager, på barnehagenivå.
Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe, er grunnleggende positiv til at åpenheten om alle relevante forhold i sektoren øker.
– Private barnehager driver for offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og som sektor lever vi veldig godt med at det er stort interesse for hvordan barnehagene forvalter midlene og det samfunnsmandatet vi har. Jeg håper denne nye nettsiden kan bidra til større åpenhet og kunnskap om bruk av offentlige midler i barnehagesektoren, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL – og legger til:
– Samtidig ser vi at det er noen utfordringer med måten opplysningene om enkeltbarnehager er presentert på, og som vi derfor ber medlemsbarnehagene våre, og andre som vil bruke tjenesten, om å være oppmerksomme på.
Private barnehager er strengt regulert
Barnehagene er finansiert av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og da er det en selvfølge at offentligheten også får innsyn i hvordan midlene disponeres. Derfor er naturlig at barnehagesektoren er strengere regulert enn de aller fleste andre næringer:
- Bemanningsnormen og pedagognormen er lik for private og kommunale barnehager.
- Private barnehager har ikke lov til å ha vesentlig lavere personalkostnader per heltidsplass enn tilsvarende kommunale barnehager.
- Regnskapet til en barnehage kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen.
- Økonomiforskriften til barnehageloven gir barnehagene spesifikke krav om regnskap, dokumentasjon, revisjon og rapportering.
- Tilsynsmyndigheten skal gjennomgå resultatregnskapet til barnehagene hvert år og iverksette tilsyn – gjerne ned på bilagsnivå – dersom det er grunn til å mistenke at offentlige tilskudd eller foreldrebetaling er brukt i strid med regelverket.
Problematisk hemmelighold i kommunale barnehager
Åpenhet om økonomi og nøkkeltall i sektoren er avgjørende for at samfunnet skal kunne ha trygghet for at pengene disponeres i tråd med formålet. Dette bør gjelde både private og kommunale barnehager.
Det er i dag betydelig mindre åpenhet og kunnskap om bruk av offentlige midler i kommunale enn i private barnehager. PBL mener kravet om åpenhet bør gjelde alle typer barnehager, uavhengig av eierskap og driftsform.
PBL mener det er svært beklagelig at flertallet av kommuner ikke bidrar til å gi innsyn i økonomien i sine barnehager. Om lag halvparten av alle barnehagebarn går i en kommunal barnehage. Etter det PBL har fått opplyst, var det ved lansering av den nye nettsiden fra Fagbladet kun nøkkeltall fra om lag 30 prosent av de kommunale barnehagene.
Åpenheten rundt tall og økonomi er med andre ord langt større i de private enn hos de kommunale barnehagene.
Stort kommunalt merforbruk
Tall fra Agenda Kaupang viser at kommunene i den ordinære driften bruker anslagsvis ti prosent mer på hver oppholdstime i kommunale barnehager enn de betaler i tilskudd til private barnehager, og det uten at kommunene kan dokumentere høyere kvalitet på tilbudet til barna.
Mer innsyn i dette store offentlige merforbruket i sektoren ville trolig gitt nyttig kunnskap, ikke minst i en tid da presset på offentlige budsjetter øker.
Naturlige forklaringer på avvikende tall
Når det gjelder det tallmaterialet som blir presentert på Fagbladets nye nett-tjeneste, mener PBL at nøkkeltallene bare i varierende grad gir et dekkende bilde av driften i den enkelte barnehage.
Postene for egenkapital, gjeld, personalkostnader, transaksjoner med nærstående, husleie, kostpenger, matinnkjøp og overskudd er hentet fra barnehagenes regnskap og BASIL-rapporteringer. Nett-tjenesten forutsetter at alle barnehagene rapporterer likt, noe som ikke er tilfelle. BASIL-rapporteringene tolkes åpenbart noe ulikt ute i barnehagene, hvilket dessverre påvirker innholdet i de ulike postene.
Tall som avviker fra gjennomsnittet vil ofte kunne ha helt plausible forklaringer, noe som i liten grad kommer til syne i dette verktøyet. Derfor vil en ukritisk bruk av tallmaterialet kunne sette barnehager i et dårlig lys, selv om det ikke finnes grunnlag for det.
Tar ikke høyde for ansiennitet
Å skulle ta stilling til om en barnehage driver i tråd med lovverket eller ikke, vil kreve mer materiale og dokumentasjon enn det som dette verktøyet har ambisjoner om å tilby.
Her er noen momenter ved publiseringen som PBL ber medlemsbarnehagene merke seg:
- Den store mangelen på data fra kommunale barnehager gjør at de private barnehagene i praksis bare blir sammenlignet med hverandre. Hvordan milliarder av kroner i overføringer til kommunale barnehager blir disponert, får vi liten eller ingen kunnskap om. Vi registrerer at Fagbladet har gjort flere henvendelser til kommunene, men at et stort flertall av kommunene så langt avstår fra å utlevere tall.
- Når det gjelder personalkostnader, tas det ikke høyde for at barnehager i en tidlig fase har unge ansatte med lav ansiennitet, lavere lønn og lavere pensjonskostnader enn gjennomsnittet. For dem er det nødvendig å skaffe seg en buffer slik at de har grunnlag for drift også i perioder der de har høyere lønns- og pensjonskostnader enn gjennomsnittet.
- Verktøyet viser ikke hvor høye kapitalkostnader barnehagen har sammenlignet med utbetalt kapitaltilskudd. I barnehager der kapitalkostnader er underfinansiert, må dette dekkes inn over driften. Det kan tvinge barnehagene til å ha lavere personalkostnader enn gjennomsnittet.
Naturlige variasjoner
- Et høyt overskudd ett år kan skyldes forhold som kan spores tilbake til tidligere år. For eksempel dersom klageprosesser fører til etterbetaling av tilskudd. Et høyt overskudd over to-tre år kan skyldes at vedlikeholdskostnader varierer i ulike faser av barnehagens livsløp.
- Punktet for kostpenger og matinnkjøp sammenstiller BASIL-postene «3655 Kostpenger» og «4001 Kjøp av matvarer». I dette ligger en underliggende mistanke om at barnehager som har høyere innbetalinger enn kostnader, kanskje bryter regelverket. Men som det også blir påpekt, har barnehager ofte flere kostnader til matservering enn bare matvarene. Derfor er vi litt i tvil om hva slags verdi sammenstillingen av disse BASIL-postene har.
Bemanning og nærstående
- Oversikten over transaksjoner med nærstående parter er en sekkepost som vil variere med den enkelte barnehages organisering. Her vil man f.eks. kunne finne både husleie, administrative kontortjenester som lønn, personal og regnskap, vikar- og pedagogutleie, vaktmester og renhold, bedriftshelsetjeneste og HMS. Appen sammenligner og illustrerer dermed ikke en ensartet kostnadsstørrelse, noe som er viktig å være oppmerksom på.
- Barnehager med lavere bemanning enn 6,0 har fått et rødt kryss og en anmerkning om at de ikke oppfyller kravet på maks 6 barn per ansatt. Dette kravet gjaldt ikke på rapporteringstidspunktet, altså blir de målt på om de oppfyller et krav som for alle praktiske formål ikke eksisterer. (På oppfordring fra PBL har Fagbladet lagt til en bemerkning om dette etter lansering.)
- Både regnskapstall og bemanningstall er i skrivende stund fra 2018 enda det foreligger tall fra 2019. Det gir verktøyet mindre relevans enn ønskelig hvis målet er å beskrive sektoren slik.
PBL oppfordrer alle medlemsbarnehager til å kontrollere hvilke opplysninger som er publisert om barnehagen.