Teksten under er et debattinnlegg som ble publisert i Klassekampen 23. september 2020:
Over en dobbeltside 16. september leverer Klassekampen et besynderlig stykke journalistikk om private barnehager.
Utgangspunktet for artikkelen er utfordringene Ullensaker kommune møter som følge av at en høy andel av barnehagene lokalt er private. Kommunen regner i år med å bruke 2,3 millioner kroner ekstra i sine syv barnehager. Dette vil i sin tur utløse ekstra tilskudd på 13,3 millioner, fordelt på 38 private barnehager.
Klassekampen omtaler dette som om det er en utilsiktet eller urimelig konsekvens av regelverket. Det er det ikke. La meg derfor kort rydde litt opp:
For det første: Det er vanskelig å få øye på nyheten her. Siden 2011 har private barnehager fått tilskudd basert på kostnadene per plass i kommunale barnehager i hjemkommunen. Siden 2015 har kostandene i kommunale barnehager to år i forveien dannet grunnlaget for tilskuddsnivået. Dette skal – i alle fall i prinsippet – sikre likebehandling av kommunale og private barnehager.
For det andre: Enigheten som PBL og KS har om dekning av koronakostnader handler ikke om å gi private barnehager mer penger enn de etter loven har krav på. Derimot blir kommunene oppfordret til å forskuttere pengene, slik at barnehagene får dem når de har disse ekstraordinære kostnadene, og ikke i 2022 slik tilskuddssystemet legger opp til.
For det tredje: Når Klassekampen i ingressen skriver om de private at «pengene kan de bruke på hva de vil», så er dette selvfølgelig feil. Private barnehager kan etter loven bare bruke penger på formål som direkte vedrører godkjent barnehagedrift. Revisor og tilsynsmyndighet skal kontrollere at dette blir etterlevd.
For det fjerde: Dersom syv kommunale barnehager i Ullensaker har 2,3 millioner kroner i økte kostnader til koronatiltak, ville kostnaden åpenbart blitt den mangedobbelte dersom alle 45 barnehagene i kommunen var kommunale. Når Klassekampen etterlater et inntrykk av at kostnaden blir skyhøy fordi det er mange private barnehager lokalt, vitner det om en tallforståelse som ikke imponerer.
For det femte: Dersom kommunale barnehager har økte kostnader under pandemien, er det god grunn til å tro at også private barnehager har det. I en medlemsundersøkelse PBL nylig foretok blant våre mer enn 1.900 medlemsbarnehager, gikk det frem at mer enn åtte av ti av barnehagene har økte kostnader, mens færre enn én av ti melder at kommunen så langt har kompensert for disse.
For det sjette: Når Klassekampen skriver at regjeringen «har alt dekket de private barnehagene sine løpende utgifter under stengingen», så handler det om kompensasjon for uteblitt foreldrebetaling da barnehagene var stengt i perioden 13. mars til 19. april. Den kompensasjonen har også kommunene fått – og har ingenting med økte kostnader til koronatiltak å gjøre.
Avslutningsvis vil jeg rose både private og kommunale barnehager for den formidable jobben de har gjort med å sikre gode tilbud for barn og familiene deres under pandemien. Men det har kostet.
PBL anerkjenner at noen kommuner vil ha utfordringer med å forskuttere koronapenger både til kommunale og private barnehager. Vi er enig med KS i at staten har et ansvar for å sikre tilstrekkelig og forutsigbar finansiering til kommunene.
Verken kommunale eller private barnehager bør tvinges til å gi barn et dårligere tilbud i en utrygg tid der gode barnehager er viktigere enn noen gang.
Anne Lindboe
adm. dir.
PBL (Private Barnehagers Landsforbund)