Barnehagene får 211 millioner kroner for lite til ansattes pensjonsavtaler

– Regjeringen må vise med praktisk politikk at de faktisk ønsker private barnehager, og at de ønsker like gode vilkår for de ansatte i hele sektoren, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

Etter at regjeringen kuttet pensjonstilskuddet til private barnehager, har store deler av PBLs medlemsmasse ikke fått dekket sine pensjonskostnader. – Nå er det regjeringen selv som er den største hindringen for at det også i fremtiden skal være like lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og private barnehager, sier PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup.

Publisert: torsdag 28. september 2023

Oppdaterte tall fra PBL viser at 508 barnehager med PBL barnehagepensjon så langt i 2023 har fått om lag 90 millioner kroner for lite til å dekke kostnadene til de ansattes pensjonsavtaler.

I 2022 var det 804 private barnehager som fikk om lag 122 millioner kroner for lite.

På vegne av medlemsbarnehagene har derfor PBL i 2022 og 2023 søkt om å få dekket pensjonskostnader på totalt 211 millioner kroner.

Mangler avklaring fra statsråden

Etter regelverket omfattes bare pensjonsavtaler inngått før 2019 av søknadsordningen.

Pensjonsavtalen PBL har hatt med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta ble inngått i 1997, men ble modernisert i 2019.

PBL og fagforeningene sendte brev til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i midten av juni, der de ber statsråden klargjøre regelverket slik at private barnehager med PBLs pensjonsordning får dekket sine pensjonskostnader.

I slutten av september venter partene fortsatt på svar, og organisasjonene har nå sendt en purring til statsråden.

Regjeringen største hinder for like vilkår

– Regjeringen har i sin politiske plattform at de vil innføre krav om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager. Partene har over tid bidratt til at private barnehager har hatt konkurransedyktige vilkår for de ansatte. Nå er det regjeringen selv som er den største hindringen for at det også i fremtiden skal være like lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og private barnehager. Dette går på verdigheten løs, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.

Vil likevel videreføre pensjonspåslag og søknadsordning

I PBLs innspill til ny finansieringsmodell for private barnehager er dagens ordning med et pensjonspåslag på driftstilskuddet foreslått videreført, dog på et nivå som er høyere og mer i tråd med de reelle kostnadene enn dagens pensjonspåslag, men likevel vesentlig lavere enn kommunenes kostnader til pensjon i kommunale barnehager.

PBL ønsker i tillegg en søknadsordning for barnehager med høyere pensjonskostnader enn det som dekkes gjennom pensjonspåslaget.

Søknadsordningen må gi private barnehager krav på å få høyere kostnader dekket, oppad begrenset til kommunens egne kostnader til pensjon, slik intensjonen i dagens regelverk er.

Som ris bak speilet ønsker PBL også at kommunene skal få mulighet til å avkorte tilskuddet til barnehager som ikke kan dokumentere lønns- og pensjonsvilkår på nivå med landsdekkende tariffavtaler.

KD advarer mot kostnadsdekning

Andre har tatt til orde for en ren kostnadsdekning av pensjonskostnader i private barnehager, slik at private barnehager får dekket kostnader til pensjon etter regning. Schjelderup advarer mot en slik løsning.

– Dette ivaretar ikke helheten i finansieringen av private barnehager, og det vil være samfunnsøkonomisk fordyrende dersom arbeidsgiverorganisasjonene ikke har insentiver til å gi best mulig ordninger til de ansatte for en lavest mulig pris, sier han.

I forbindelse med forslag til nye reguleringer for private barnehager som var på høring i 2019 argumenterte også Kunnskapsdepartementet mot kostnadsdekning:

«Departementet har vurdert om det bør innføres differensierte satser, som er basert på de faktiske pensjonsutgiftene i den enkelte barnehage de siste tre årene. Dette alternativet vil gi et større etterslep i tilskuddet til pensjoner. Det vil også skape merarbeid for kommunen, som må finne riktig tilskuddsnivå for hver barnehage. Departementet mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å gå for en slik løsning. »

Må vise at private er ønsket med videre

Jørn-Tommy Schjelderup har forhåpninger om at regjeringen gjennom pågående reguleringsarbeid kan oppnå deres uttalte mål om at sektoren fortsatt skal være en kombinasjon av private og kommunale barnehager. Blant annet kommer det frem i regjeringens barnehagestrategi.

Hvis regjeringens mål skal nås må det imidlertid vises på de politiske løsningene.

– Etter at private barnehager samlet gikk med 532 millioner kroner i overskudd i 2021, har regjeringen i praksis gjort kutt og innstramminger i vår sektor på mer enn halvannen milliard kroner. Regjeringen må vise med praktisk politikk at de faktisk ønsker private barnehager, og at de ønsker like gode vilkår for de ansatte i hele sektoren, sier Schjelderup.

I 2021 gikk 4 av 10 private barnehager med underskudd, samlet overskudd i sektoren var på 532 millioner kroner.

I 2022 ble det 99 færre private og syv færre kommunale barnehager i Norge.

Regjeringen vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 et kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager på 600 millioner kroner.

I 2022 og så langt i 2023 har private barnehager fått 211 millioner kroner for lite til å betale for de ansattes pensjonsavtaler.

I 2022 vedtok regjeringen blant annet krav om selvstendig rettssubjekt og forbud mot lån fra andre enn finansinstitusjoner. Et forsiktig anslag viser at dette koster private barnehager 103 millioner kroner i året. I tillegg kommer en engangskostnad anslått til 61 millioner kroner.

I 2023 har lønns- og prisveksten blitt betydelig høyere enn det som lå til grunn for de offentlige tilskuddene til private barnehager. Totalt ville private barnehager i 2023 fått 780 millioner kroner mer dersom riktig lønns- og prisvekst lå til grunn.

I gjennomsnitt er både pedagognormen og bemanningsnormen innfridd i private og kommunale barnehager.
Private barnehager har siden 2012 hatt systematisk lavere legemeldt sykefravær enn kommunale barnehager.
95 prosent av de ansatte i private barnehager har en tariffavtale som inkluderer avtale om tjenestepensjon som de ansattes organisasjoner har anbefalt for sine medlemmer.
Tre av fire barnehager med pedagogisk profil – som friluftsbarnehager, gårdsbarnehager og tros- og livssynsbarnehager – er private.
Private barnehager har i alle kjente undersøkelser siden 2009 hatt høyere foreldretilfredshet enn kommunale barnehager.
For hver 100-lapp det offentlige bruker på kommunale barnehager, får private barnehager 91 kroner.
- Kilde: barnehagemonitor.no

Les også: Regjeringen vil ikke endre søknadsordningen slik at flere får dekket sine pensjonsutgifter

Les også: Ber departementet avklare at PBL-barnehager kan få dekket pensjonskostnader

Les også: Staten vil ikke tolke sine egne regler om pensjonssøknader

Les også: PBL ber statsråden ta ansvar etter pensjons-nei fra Statsforvalteren

Les også: PBL forbereder rettslige skritt om dekning av pensjonskostnader