– Måten både administrativ og politisk ledelse i departementet viser til at det bare er pensjonsavtaler som er inngått før 1. januar 2019 som omfattes av ordningen, etterlater et rom av tvil som vi ikke kan leve med, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Gjennom statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget å redusere pensjonspåslaget i driftstilskuddet til private barnehager fra 13 til 10 prosent.
Politikerne som vedtok kuttet, var tydelige på at søknadsordningen skulle sikre at alle barnehager skulle få dekket sine reelle pensjonskostnader, oppad begrenset til pensjonskostnadene i kommunale barnehager i hjemkommunen.
Kritisk til kutt
PBL har stilt seg kritisk til vedtaket, først og fremst fordi politikerne har vedtatt et kutt i ett av elementene i finansieringsordningen uten grundig å analysere treffsikkerheten i finansieringssystemet som helhet.
Men PBL er også kritisk til at søknadsordningen er innrettet på en måte som gir kommunene verktøy til å kunne justere ned «taket» for hvor høye pensjonskostnader de plikter å dekke.
Ordningen vil på langt nær sikre den økonomiske likebehandlingen som private barnehager trenger for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.
Lar det henge i luften
Den siste tiden har både administrativ og politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet benyttet anledningen til å vise til at barnehager med pensjonsavtaler inngått etter 1. januar 2019 ikke omfattes av søknadsordningen.
– Ingen sier rett ut at barnehagene i PBLs tariffområde ikke omfattes av søknadsordningen. Men de lar det henge i luften på en måte som gjør at vi nå har sett oss nødt til å sende et brev der vi ber om en rask avklaring, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
PBL-direktøren viser til at svært mange private barnehager er økonomisk utfordret av kutt i tilskudd og galopperende prisvekst blant annet på strøm.
– Mer enn halvparten av våre medlemsbarnehager har i år måttet søke for å få dekket sine pensjonskostnader. Hvis departementet mot formodning skulle mene at disse barnehagene ikke er omfattet av søknadsordningen, er det ikke mulig å oppfylle alle lovpålagte kvalitetskrav og samtidig ha ordninger for de ansatte som er likeverdig med det du finner i det offentlige, sier Schjelderup.
Integrert i tariffavtale
I brevet til departementet går det frem at enkeltkommuner har gitt barnehager med PBLs pensjonsordning avslag på sine søknader og begrunnet dette med at Barnehagepensjon ble opprettet etter 1. januar 2019.
PBL-direktøren forklarer i brevet hvorfor det må være feil å tolke regelverket på denne måten:
«PBL viser til at PBL barnehagepensjon er en integrert del av tariffavtalen mellom PBL og arbeidstakerorganisasjonene (Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Delta). Tariffavtalenes varighet avtales mellom partene, og har de senere år vært toårige.
Etter avtaleperiodene reforhandles tariffavtalen mellom partene. Reforhandling med påfølgende «ny» avtale, vil gjelde alle punkter i tariffavtalen, herunder også pensjon. En slik reforhandling innebærer imidlertid ikke at forskriftens vilkår om «inngått før 1. januar 2019» får anvendelse.
En slik forståelse vil innebære at ingen av PBLs medlemsbarnehager vil kunne komme i søknadsposisjon etter utløpet av tariffavtaleperiodene. PBL viser til at dette vil være i klar strid med lovgivers intensjon om at flere, og ikke færre, barnehager skulle kunne komme i søknadsposisjon da begrensningene i søknadsordningen ble justert ved ikrafttredelsen av nye forskrifter.»