Høsten 2021 vedtok Stortinget å redusere pensjonspåslaget til private barnehager fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager.
Ettersom enkeltstående barnehager er omfattet av en overgangsordning, utgjør kuttet om lag 400 millioner kroner i 2022 og 600 millioner kroner i året fra 2024.
PBL advarte mot vedtaket, både fordi det bygget på ufullstendige og gamle tall, og fordi det ikke bygget på en helhetlig kunnskap om finansieringssystemet for private barnehager.
– Vedtaket om å kutte i pensjonspåslaget var svært dårlig begrunnet. Det gjør det ekstra alvorlig når vi vet at marginene i sektoren allerede er på full fart ned mot null, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Dekker ikke kostnadene
Ferske tall fra Storebranddata og PBL viser at 60 prosent av barnehagene som følger PBLs tariff ikke får dekket sine reelle pensjonskostnader gjennom pensjonssjablongen på 10 og 12 prosent.
Blant 1.547 barnehager er det 953 som har høyere pensjonskostnad enn pensjonstilskudd.
For disse barnehagene er differansen mellom pensjonskostnad og mottatt pensjonstilskudd om lag 229 millioner kroner.
For barnehager med PBLs tariff og pensjonsordning summerer de totale pensjonskostnadene seg til 1,6 milliarder kroner, mens de får om lag 1,5 milliarder kroner i pensjonstilskudd.
Disse tallene avviker noe fra det man finner i Utdanningsdirektoratets database Basil. Dette skyldes i hovedsak at Basil-tallene ikke inneholder pensjonskostnader dekket gjennom premiefond, samt at en del barnehager ikke har utgiftsført AFP-kostnadene som pensjonskostnader i Basil.
Sikkerhetsnett med store hull
953 barnehager med PBL-pensjon er dermed i posisjon til å søke om å få pensjonskostnadene ut over sjablongen dekket. Men det betyr ikke at alle får sine pensjonskostnader dekket.
En utfordring her er at hjemkommunens pensjonskostnader per årsverk utgjør den øvre grense for hva private barnehager har krav på å få dekket. Og dette «taket» vil justeres ned når hjemkommunen bruker av sitt premiefond til å dekke egne pensjonskostnader.
PBLs analyse viser at minst 125 barnehager risikerer at pensjonskostnadene ikke blir dekket, heller ikke etter søknad.
– Det er helt uhørt at det er hvordan kommunen finansierer sine egne pensjonskostnader som avgjør om en privat barnehage får dekket sine kostnader eller ikke. For noen barnehager kan dette være helt avgjørende for om de får virksomheten til å gå rundt eller ikke, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Alle typer barnehager
Blant dem som må innlede en søknadsprosess for å få dekket sine pensjonskostnader, vil enkeltstående barnehager stå for 47 prosent av søknadsbeløpet.
Det er flere enkeltstående barnehager enn barnehager i konsern på listen av dem som ikke får pensjonskostnadene dekket. Men ettersom pensjonssjablongen er lavere for barnehager i konsern, vil underfinansieringen være større.
Det spiller også inn at barnehagene som inngår i konsern i gjennomsnitt har flere årsverk enn de enkeltstående barnehagene som ikke får pensjonskostnadene dekket.
Alvorlig bekymret
I 2020 hadde private barnehager i gjennomsnitt et årsresultat på 1,8 prosent.
Og etter at Stortinget reduserte pensjonssjablongen fra 13 prosent til 10/12 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager i hjemkommunen, ser svært mange barnehager at tilskuddene er langt unna å øke i takt med lønns- og prisvekst.
Basert på tilskuddssatser i 177 kommuner har PBL beregnet at tilskuddene nominelt øker med 1,5 prosent for enkeltstående barnehager og går ned med cirka én prosent for barnehager som inngår i et konsern.
Men justert for forventet lønns- og prisvekst på mer enn 3,5 prosent vil alle typer barnehager oppleve en betydelig realnedgang i tilskuddssatsene.
– Vi er alvorlig bekymret for utviklingen. Hver uke blir vi kontaktet av medlemsbarnehager som ikke vet hvordan de skal klare seg gjennom 2022. Dersom ikke politikerne tar noen kloke valg veldig raskt, risikerer vi at veldig mange av de fantastiske tilbudene som ble bygget opp i årene etter barnehageforliket, går tapt, sier Jørn-Tommy Schjelderup.