– Fagforbundet virker å være mer opptatt av å spre myter som kan svekke tilliten til de mange private barnehagene, fremfor å kjempe for rettighetene til de ansatte i barnehagene som de representerer. Det er overraskende og sikkert også noe av årsaken til at fagforeningen ikke organiserer like mange ansatte i private barnehager som de ønsker, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
Unyansert og urettmessig negativt bilde
Mandag denne uken publiserte Høgskolen Innlandet rapporten «Kommersialisering av fellesgodene». Rapporten er finansiert av LO og Fagforbundet. Fire av de seks bidragsyterne er ansatt i Fagforbundet.
PBL mener rapporten har mange svakheter og at den blant annet gir et unyansert og urettmessig negativt bilde av lønns- og pensjonsvilkårene for ansatte i private barnehager og av systemet for finansiering av private barnehager.
Rapporten omtaler på flere områder dessuten forhold som ligger mange år tilbake i tid og da det blant annet ikke var full økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Flere av de historiske dataene er derfor ikke særlig relevante for å vurdere dagens situasjon i sektoren.
Les også debattinnlegget Pensjonsbløffen fra PBL.
Feil om pensjonskostnadene i private barnehager
Et av kapitlene i rapporten som har fått mest oppmerksomhet handler blant annet om pensjonskostnader i private barnehager.
I rapporten hevdes det at pensjonskostnadene i private barnehager organisert som aksjeselskaper i gjennomsnitt utgjorde 3,6 prosent av barnehagens lønnsutgifter i perioden 2009 til 2013. Det er ikke riktig.
Ettersom rapporten vurderer regnskapsført pensjonskostnad i resultatregnskapet, som kun angir den delen av pensjonspremien som er belastet resultatregnskapet, er ikke den delen av pensjonskostnaden som er betalt av barnehagens premiefond medtatt.
Dermed fremstår pensjonskostnadene i de aktuelle private barnehagene som lavere enn de i realiteten er.
– For PBL er det ikke et mål i seg selv at kostnadene til pensjon skal være så høye som mulig. Det viktige er at pensjonsbetingelsene til de ansatte er gode. Men dersom man først skal gå inn å beregne pensjonskostnadene er det viktig at dette gjøres riktig og at kostnadene i private barnehager ikke fremstilles som betydelig lavere enn de faktisk er, sier Anne Lindboe.
Tilskudd dekker kostnadene i 90 prosent av barnehagene
Tidligere har blant andre Telemarksforskning påpekt utfordringene med å identifisere de reelle pensjonskostnadene i private barnehager. Og i forbindelse med regelverksendringer i 2015 uttalte PwC blant annet følgende knyttet til ny finansiering av private barnehager:
«Forslaget til sjablongtillegg i Telemarksforsking i Rapport 333 var på 8 prosent og var basert på pensjonsutgifter i BASIL-årsregnskapsskjemaer fra 2012. Vi ser tydelig at et nivå på 8 prosent vil være helt utilstrekkelig til å dekke antatte pensjonsutgifter fra 2015 og framover i ikke-kommunale barnehager med denne type ytelsesbasert pensjon».
Som kjent endte dette arbeidet med at private barnehager i dag blir kompensert med et pensjonstilskudd på 13 prosent av kommunens lønnskostnader. Dette pensjonstilskuddet innebærer at om lag 90 prosent av de private barnehagene får dekket sine pensjonsutgifter.
PBL har også medlemsbarnehager med pensjonskostnader på mellom 20 og 30 prosent av lønnskostnadene, så pensjonskostnadene varierer mye fra barnehage til barnehage og også fra år til år.
Tall PBL har hentet ut viser at 485 private barnehager i 2016 hadde pensjonskostnader som utgjorde mer enn 10 prosent av lønnskostnadene, mens 714 private barnehager hadde pensjonskostnader på mellom 7,5 og 10 prosent.
Sparer samfunnet for to milliarder årlig
– For PBL er det viktig å ha gode ordninger for de ansatte, som fullt ut er konkurransedyktig med ordningene for ansatte i kommunale barnehager. Men det er selvsagt også et mål å holde kostnadene på et fornuftig nivå. At kommunene bruker mye mer penger, på en ordning som ikke er bedre for de ansatte, bør kommunene selv svare for, sier Lindboe.
I barnehagesektoren er det dessuten påvist at private barnehager, i tillegg til et stort mangfold av gode tilbud, også bidrar til at samfunnet får mye igjen for pengene som bevilges til barnehager.
Ifølge Agenda Kaupang sparer private barnehager samfunnet for mer enn to milliarder kroner hvert år, sammenlignet med om kommunene skulle drevet alle barnehagene selv.
– Dette er penger kommunene kan bruke på andre viktige velferdstjenester, som flere lærere og sykepleiere. Vi må ta vare på og utvikle videre den norske barnehagemodellen, med både mange kommunale barnehager og mange ulike private aktører. Det bidrar til gode barnehager for barn og foreldre, spennende og gode arbeidsplasser for de ansatte og er i tillegg god samfunnsøkonomi, påpeker Lindboe.