I en medlemsundersøkelse foretatt blant enkeltstående barnehager i PBL går det frem at mer enn fire av ti barnehager gikk med underskudd i 2023.
Undersøkelsen er foretatt med verktøyet Questback og er gjennomført de siste to ukene.
PBL foretok tilsvarende medlemsundersøkelser for ett og to år siden. Det gir et grunnlag for å se årets undersøkelse i sammenheng med utviklingen i sektoren.
– Situasjonen er alvorlig, og svarene tyder på at en lang periode med krevende økonomi preger fremtidstroen blant mange der ute, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
Også for 2024 budsjetterer mer enn fire av ti barnehager med underskudd, går det frem av undersøkelsen.
Kan ikke fortsette
– Medlemsundersøkelsen viser at barnehagene har kuttet i kostnader til for eksempel kompetanseheving, vedlikehold, kjøp av leker og utstyr, vikarbruk og turer og aktiviteter for barna. Likevel får en veldig høy andel av dem røde tall i regnskapene. Slik kan det åpenbart ikke fortsette over tid, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Det er litt færre som oppgir et negativt årsresultat for 2023 sammenlignet med dem som svarte på en tilsvarende undersøkelse for et år siden.
– Det behøver ikke å bety at rammevilkårene i sektoren er bedre. En del av bildet er kanskje at noen av dem som for et år siden oppga at gikk med underskudd i 2022, har avviklet driften og derfor ikke er med på medlemsundersøkelsen i år. I tillegg er det selvsagt slik at mange barnehager gjør større eller mindre tiltak for å få økonomien til å gå mer eller mindre i balanse, sier Schjelderup.
Syv av ti tviler
Ett av spørsmålene i undersøkelsen lyder: «Vurder barnehagens økonomiske situasjon. Er det over tid grunnlag for videre drift av barnehagene gitt dagens tilskuddsnivå?»
På dette spørsmålet svarer ikke mer enn 31,1 prosent «ja». 30,9 prosent svarer nei, mens 38 prosent svarer «vet ikke».
– De siste tre årene har en økende andel av barnehagene svart «nei» eller «vet ikke» på dette spørsmålet. Forskjellene er ikke store, men utviklingen går dessverre i feil retning. Dette bekymrer oss veldig, og det bør også bekymre politikere, nasjonalt og lokalt, som skal legge til rette for gode barnehagetilbud for alle barn, sier Schjelderup.
Viktige tilbakemeldinger i fritekstsvar
En del av fritekstsvarene som barnehagene gir i undersøkelsen, underbygger budskapet om betydelig uro i sektoren.
«Den største utfordringen for oss er pensjonstilskuddet som er altfor lavt. Selv etter at kommunen ga mer tilskudd, på bakgrunn av deres eget forbruk, gikk vi i underskudd med ca 200.000 kroner. Også i år ser vi at vi kommer til å få et merforbruk på pensjon», skriver en av barnehagene.
En annen skriver:
«Vi håper på en forutsigbar finansiering, der det er samtidig finansiering når nye krav innføres. For oss som en to-avdelings enkeltstående barnehage er framtiden uviss. Vi trenger forutsigbare, rettferdige rammer. Egenkapitalen er brukt opp.»
En av eierne gir et eksempel på hvordan enkelte strekker seg for å holde liv i driften:
«Vi er en liten barnehage, jeg som eier og styrer hadde kuttet min egen lønn, og går selv inn som vikar, noe som ikke er bærekraftig over tid. Vi har ikke midler til vedlikehold, det går ikke over en lengre periode. I 2022 gikk vi med 235.000 i underskudd. Vi har stabilt personale, best score på brukerundersøkelsen til foreldrene i vår kommune, 5,0 av 5,0 og stor søknad til barnehagen og krysser alt vi har for videre drift.»
Og ytterligere én melder om snarlig eierskifte:
«Er nå i prosess fra å være enkeltstående til å bli en del av en kjede. Dette for å sikre både videre drift og vedlikehold av bygg.»