Nye SSB-tall: Økonomien i private barnehager er i fritt fall

Nye SSB-tall: Økonomien i private barnehager er i fritt fall

Andelen private barnehager som går med underskudd har aldri vært høyere. Og samlet har sektoren en driftsmargin på 1,7 prosent. – Tallene forsterker den uroen vi har for hva som står igjen av private barnehager dersom de nasjonale reglene for økonomisk likeverdig behandling blir avviklet, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.

Publisert:

Mandag 20. november offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå regnskapstall for private barnehager for 2022.

Tallene viser at marginene i sektoren er i fritt fall.

På to år er driftsmarginen for sektoren som helhet redusert fra 3,9 til 1,7 prosent.

I denne perioden er andelen barnehager (unntatt enkeltpersonforetak) som går med underskudd økt fra 33 til 45 prosent.

Slår alarm

Jørn-Tommy Schjelderup ser alvorlig på situasjonen og frykter at bunnen ikke er nådd.

– Det samlede årsresultatet for 2022 er vesentlig lavere enn det som politikerne med åpne øyne har kuttet i pensjonstilskudd for 2023 og 2024. Og når vi i tillegg vet at private barnehager ikke er i nærheten av å ha fått kompensasjon for den lønns- og prisveksten vi har sett i 2023, er det grunn til å slå alarm, sier Schjelderup.

Enda et angrep

Han mener lovforslaget om styring og finansiering av private barnehager, som regjeringen la frem 1. november, ytterligere representerer et angrep på økonomien i sektoren.

– Man skal være svært naive hvis man tror at en avvikling av nasjonale regler for økonomisk likeverdig behandling fører til at kommunene velvillig blar opp mer penger for å styrke bærekraften i de private barnehagene. Kommunene er allerede hardt presset, og de kutter der det er mulig å kutte, sier Schjelderup.

Han frykter en massiv nedleggelse av gode, private barnehagetilbud dersom regjeringen får flertall for sine forslag.

– Både foreldre, ansatte og alle som ønsker kvalitet og mangfold i denne sektoren, bør nå stå opp og si ifra, sier Schjelderup og sikter til den pågående høringen om regjeringens lovforslag.

PBL-lederen påpeker at store kutt og innstramminger for private barnehager nødvendigvis får konsekvenser for barn, familier og ansatte: I PBLs medlemsundersøkelse, fra august i år, rapporterte 7 av 10 PBL-barnehager at de hadde vært nødt til å kutte i kvalitet og innhold i løpet av de to siste årene

Barnehagene pekte blant annet på kutt i vikarbruk og kompetanseheving for ansatte, færre turer og aktiviteter, samt kutt i innkjøp av leker og utstyr.   

Nødvendig å gå i pluss

Jørn-Tommy Schjelderup sier at det er lett å gå seg vill i regnskapstallene til en sektor som har inntekter på 27,9 milliarder kroner og som samlet har et årsresultat på 297,4 millioner kroner.

– Fortsatt er det noen på ytterste venstre fløy som mener at private barnehager skal gå i null. Men det er en veldig «kommunal» måte å tenke på. For enhver privat virksomhet er det over tid helt nødvendig å gå i pluss. Dette for å kunne sett av penger til blant annet renovering av bygg, kompetanseheving og uforutsette utgifter, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

Jørn-Tommy Schjelderup er administrerende direktør i PBL.

Han viser til at den forrige kunnskapsministeren har uttalt at private barnehager bør kunne ha en driftsmargin på mellom tre og fem prosent.

– Fasiten for 2022 er nå 1,7 prosent. Dette er nå en ikke bærekraftig sektor, og myndighetene må gjøre tiltak for å styrke og sikre økonomien, ikke svekke den, slik regjeringens nye lovforslag vil bidra til. Som et strakstiltak kunne regjeringen reversert pensjonskuttet for alle private barnehager, samt gitt sektoren trygghet for at de eksisterende nasjonale reglene for likebehandling vil bestå, sier Jørn-Tommy Schjelderup.