Det er en utbredt misforståelse at private barnehager blir 100 prosent likebehandlet med kommunale barnehager med hensyn til offentlig finansiering.
For selv om private barnehager har en lovfestet rett til å bli økonomisk likeverdig behandlet, blir de ikke likebehandlet krone for krone.
2022-tall fra Telemarksforsking, som ble offentlig tilgjengelig tidligere i vår, viser at den offentlige finansieringen av henholdsvis kommunale og private barnehager i 2022 var på 26,4 milliarder kroner (kommunale barnehager) og 22,3 milliarder kroner (private barnehager).
Tøyer strikken for langt
Korrigert for antall alderskorrigerte plasser i ordinære private og kommunale barnehager viser tallene at overføringene til private barnehageplasser i 2022 var godt under 90 kroner for hver 100-lapp som kommunene brukte på egne barnehageplasser.
Alt etter hvordan man vekter forholdet mellom små, mellomstore og store barn, var «likebehandlingen» på 87,5 eller 85,9 prosent.
Med andre ord: Den offentlige finansieringen av private barnehager – sammenlignet med hvor mye det koster å drifte de kommunale barnehagene – er nede på et nytt bunnivå. I moderne tid har det ikke vært større forskjellsbehandling mellom private og kommunale barnehager, og mellom barn i private og kommunale barnehager.
– Private barnehager har over tid vist at de både kan tilby minst like gode barnehagetilbud og konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår som kommunale barnehager, for en noe lavere offentlig kostnad. Men tøyes strikken for langt, vil den på et tidspunkt ryke. Det har den allerede gjort for mange private barnehager de siste årene. Og dersom ikke denne utviklingen snart snur, vil grunnlaget for å drive private barnehager mange steder være borte, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Enorme offentlige besparelser
Basert på tallene fra Telemarksforsking har Agenda Kaupang regnet ut at det offentlige i snitt sparer 2,9 milliarder kroner i året på at halvparten av landets barnehageplasser eies og drives av private.
Ettersom forskjellen på offentlig finansiering av kommunale og private barnehager de siste årene har økt, har også den offentlige besparelsen økt vesentlig.
Ifølge Agenda Kaupang ville barnehagesektoren kostet skattebetalerne 4,9 milliarder kroner mer i 2022 dersom alle landets barnehageplasser var kommunale.
Kontinuerlig etterslep
Forskjellene som tallene bekrefter, kan delvis forklares med at kostnadene i kommunale barnehager over tid har økt mer enn den antatte lønns- og prisveksten.
Ettersom private barnehager får tilskudd som baserer seg på kostnadene i kommunale barnehager to år i forveien, er det de siste årene blitt et kontinuerlig etterslep i finansieringen av private barnehager.
En annen delforklaring på forskjellene er at kommunale barnehager i gjennomsnitt har vesentlig høyere pensjonskostnader enn det private barnehager får til å dekke egne, konkurransedyktige pensjonsordninger.
Ingen bedring i sikte
Og selv om tallene PBL her viser til er fra 2022, er det ingenting som tyder på at situasjonen har endret seg til det bedre når fasiten for 2023 foreligger.
Blant annet vet vi at tilskuddene til private barnehager i 2023 var 780 millioner kroner lavere enn de ville vært dersom riktig lønns- og prisvekst lå til grunn for tilskuddsberegningene. I tillegg vet vi at pensjonspåslaget til enkeltstående barnehager ble kuttet med om lag 100 millioner kroner fra 2022 til 2023.
– Myndighetene har med åpne øyne valgt å forverre forutsetningene for å opprettholde gode lønns- og arbeidsvilkår i den delen av sektoren som fra før fikk minst per barnehageplass. Det er alvorlig, ikke minst sett i lys av ambisjonene i Hurdalsplattformen, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
