I et brev fra september i år ba PBL regjeringen svare på hva den vil gjøre for å sikre at private barnehager med høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom driftstilskuddet, kan få disse dekket etter søknad.
Bakgrunnen for henvendelsen er at en rekke private barnehager ikke får sine reelle pensjonskostnader dekket på grunn av at hjemkommunen bruker av sitt premiefond for å dekke egne pensjonskostnader.
Kunnskapsdepartementet har nå sendt sitt svar, og dette svaret gir ingen forhåpninger om at det er den totale prisen på kommunenes tjenestepensjon som skal ligge til grunn for hvor mye private barnehager kan få dekket etter søknad.
LES OGSÅ: PBL utfordrer regjeringen om manglende dekning av pensjonskostnader
LES OGSÅ: Kunnskapsdepartementets svar til PBL
Mer enn halvparten må søke
Utformingen av søknadsordningen er aktualisert etter at Stortinget i fjor vedtok å kutte pensjonspåslaget til private barnehager fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager.
Mer enn halvparten av barnehagene med PBL-tariff får i år ikke dekket sine pensjonskostnader gjennom driftstilskuddet.
I slike situasjoner har private barnehager etter regelverket krav på, etter søknad å få dekket høyere pensjonskostnader enn det de får gjennom driftstilskuddet. Men kommunens egne pensjonskostnader per årsverk utgjør en øvre grense for hva kommunen plikter å dekke.
Og slik regelverket er i dag, er det ikke totalprisen, men hvor kommunen har hentet pengene, som avgjør hva denne øvre grensen er.
Det som er dekket gjennom kommunens premiefond, kan trekkes fra totalkostnaden og dermed senke «taket».
Forskjellsbehandling
PBL har siden i sommer gjennomført søknadsprosesser for om lag 800 medlemsbarnehager som ikke får dekket sine pensjonskostnader gjennom driftstilskuddet.
I mange av kommunene er «taket» så lavt at de private barnehagene enten får avslag på søknadene, eller søknadsbeløpet avkortet.
I ti av disse kommunene er premiefondsbruken så stor at kommunen kan justere ned «taket» med i gjennomsnitt 27 prosent.
– Så dersom en kommunal og en privat barnehage i en av disse kommunene har nøyaktig like høye pensjonskostnader, vil kommunen finansiere kostnadene i den kommunale, men ikke i den private barnehagen, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Bruker premiefond – senker «taket»
PBL mener kommunal premiefondsbruk ikke kan inngå i søknadsvurderingen og takdefinisjonen så lenge kommunal pensjonsutgift og fondsinnbetalinger ikke har inngått i satsberegningene i utgangspunktet.
– Vi har hele veien vært tydelige på at det er uansvarlig av myndighetene å foreta et ensidig kutt i pensjonspåslaget uten å se det i sammenheng med finansieringssystemet som helhet. Men når politikerne først foretar et slikt kutt, bør de som et minimum sørge for at sikkerhetsventilen fungerer. Det har PBL dokumentert at den ikke gjør, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Departementet tror det går over
I et svar på brevet gjør Kunnskapsdepartementet det klart at det ikke kommer til å bli noen endringer i regelverket, for å sikre at alle kostnadene til pensjon i kommunale barnehager havner på undersiden av «taket».
I brevet heter det blant annet:
«Søknadene for 2022 tar utgangspunkt i regnskapstall for 2020. I 2020 skjedde det store endringer i pensjonsordningene både i kommuner og private barnehager. Som følge av innføring av ny pensjonsordning for PBL-barnehagene, hadde mange private barnehager i 2020 en engangskostnad knyttet til omleggingen av ordningen. Samtidig medførte pensjonsreformen i offentlig sektor særlig lave pensjonsutgifter i kommunale barnehager i 2020. Siden «søknadstaket» i § 4a tar utgangspunkt i kommunenes egne utgifter til pensjon, gjør det at søknadstaket for private barnehager i 2022 er noe lavere enn de foregående årene. Over tid forventes at pensjonsutgiftene i offentlig sektor vil gå opp fra nivået i 2020. I 2021 økte kommunenes pensjonsutgifter, samtidig som at de private barnehagene ikke hadde de samme engangsutgiftene som i 2020. Det gjør at flere private barnehager vil få dekket pensjonsutgiftene gjennom selve påslaget neste år. Videre vil «taket» for å få dekket utgiftene gjennom søknadsordningen være høyere, slik flere av barnehagene som omfattes av søknadsordningen vil få dekket sine pensjonsutgifter fullt ut.»
Legger opp til lovbrudd
Jørn-Tommy Schjelderup mener departementet gjennom sitt svar fraskriver seg ansvar for at loven om økonomisk likeverdig behandling blir fulgt.
– Et regelverk som dette må bygge på tydelige prinsipper og ikke på gjetninger om hvordan pensjonskostnadene kommer til å bli til neste år eller året etter. Høyesterett har gjennom sin dom fra januar 2021 slått fast at private og kommunale barnehager har krav på likeverdig finansiering av likeverdige tilbud. Med dette svaret sier Kunnskapsdepartementet rett ut at det er greit at barn og barnehager ikke blir økonomisk likeverdig behandlet. Det er alvorlig, sier Schjelderup.
Økonomisk krevende
Han minner om at økonomien i private barnehager er utfordrende og at én av tre private barnehager gikk i minus i 2020.
Siden den gang har barnehager har betydelig økt vikarbruk knyttet til pandemien og høy prisvekst blant annet på strøm, noe de først får kompensasjon for gjennom tilskuddene i 2023 og 2024.
– Dermed vil mange barnehager gå inn i 2023 med så svekket økonomi at de vil bli nødt til å kutte i tilbudene til barna. Når en del av dem heller ikke får dekket sine reelle pensjonskostnader, setter regjeringen tilbudene til barna i fare, sier Jørn-Tommy Schjelderup.