I 2024 har 72,9 prosent av et utvalg på 1.411 PBL-barnehager høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom driftstilskuddet.
I gjennomsnitt får disse barnehagene 67.000 kroner i pensjonstilskudd, mens pensjonsutgiften – når de ansattes egenandel er trukket fra – i gjennomsnitt ligger på 75.500 kroner.
Gitt at utvalget på 1.411 barnehager er representativt, noe det ikke er noen grunn til å tvile på, betyr dette en netto underfinansiering av pensjon til PBLs samlede medlemsmasse er på mer enn 170 millioner kroner i 2024.
Pensjonskutt på svakt grunnlag
PBLs administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup mener tallene viser noen av svakhetene ved kuttet i pensjonspåslaget, som ble vedtatt i desember 2021.
– Det aller mest alvorlige ved kuttvedtaket, var at det ikke bygget på kunnskap om tilskuddssystemet som helhet, men at departementet i stedet pirket i ett av elementene. Når vi nå også får bekreftet at kuttvedtaket heller ikke bygget på de reelle kostnadene som sektoren ville møte, forsterker det alvoret i saken. Og det understreker også behovet for at politikerne nå søker dyp kunnskap om finansieringen av sektoren når de i samtalene om et mulig nytt barnehageforlik forhandler om justeringer i finansieringssystemet, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Kuttet dobbelt så mye som overskuddet
Pensjonspåslaget ble innført etter at pensjonskostnadene i kommunale barnehager ble besluttet trukket ut av beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager fra 2016.
Påslaget ble opprinnelig satt til 13 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene i hjemkommunen. Dette var tenkt å skulle dekke pensjonsutgiftene for ni av ti barnehager.
I 2021 ble dette påslaget vedtatt redusert til 10 prosent, men med en overgangsordning i 2022 og 2023 for enkeltstående barnehager.
Til sammenligning rapporterer kommunene i gjennomsnitt pensjonskostnader på mer enn 20 prosent av lønnsgrunnlaget.
Gapet mellom kommunenes kostnader til pensjon i kommunale og private barnehager, er én av flere faktorer som fører til at det offentlige i gjennomsnitt sparer 2,9 milliarder kroner i året på bruk av private barnehager.
Presentert for utdaterte tall
Beregninger utført av PBL fra 2022 viste at kuttet ville utgjøre 600 millioner kroner i året. I 2022 hadde private barnehager et netto årsresultat på 297 millioner kroner. 45 prosent av alle private barnehager gikk dette året med underskudd.
– Politikerne var blitt presentert for gamle og utdaterte tall for pensjonsutgifter. Og samtidig ble det ikke undersøkt hvorvidt de ulike elementene i finansieringssystemet samlet sett var treffsikre med tanke på å sikre private barnehager er rimelig og bærekraftig finansiering. Dette har bidratt til at er vi kommet i den situasjonen at det i 2022 og 2023 er blitt 184 færre private barnehager, mot 28 færre kommunale, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Tingretten: Ulovlig forskjellsbehandling
Nå mener han det er avgjørende for sektorens fremtid at politikerne på Stortinget vil bidra til å rydde opp.
– I vår fikk vi en tingrettsdom som var tydelig på at reglene for finansiering av pensjon til private barnehager er i strid med det lovfestede prinsippet om økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Dommen er ikke rettskraftig, men burde være et tydelig signal til de som forhandler om et mulig nytt barnehageforlik, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
– Dette har alle partiene et ansvar for å få til – og ikke minst regjeringspartiene. De har gjennom Hurdalsplattformen signalisert at de vil stille krav om at private barnehager har like gode lønns- og pensjonsvilkår som kommunale barnehager. Dette har sektoren i hovedsak allerede innfridd for mange år siden. Men disse ordningene vil åpenbart stå i fare dersom ikke private barnehager settes i stand til å opprettholde dem, legger han til.