2020 ble et spesielt år, også i barnehagesektoren.
Direkte og indirekte konsekvenser av pandemien, samt omlegging av pensjonsordninger både i det offentlige og i PBL-området, er blant forholdene som påvirker regnskapstallene i sektoren.
I sum økte kostnadene til ordinær drift med 2,9 prosent i private barnehager, mens kostnadene til ordinær drift i kommunale barnehager gikk ned med 0,7 prosent.
Årsresultatene i private barnehager var i snitt på 1,8 prosent.
Ekstraordinært år
I sin årlige rapport om kostnader i barnehagene peker Telemarksforsking på flere ekstraordinære forhold som påvirker tallene, både i kommunale og private barnehager. Noe av dette er:
- Lønnsveksten var i 2020 lavere enn forventet, noe som kan være en indirekte effekt av pandemien.
- En kronarelatert og midlertidig endring i sykelønnsrefusjonsordningen, samt redusert arbeidsgiveravgift i to måneder, nullet langt på vei ut kostnadene til økt fastlønn.
- Pensjonsreformen i det offentlige og overgangen til hybridpensjon i PBL-området har gitt engangseffekter i hver sin retning: Kommunale barnehager har særlig lave pensjonskostnader i 2020, mens mange private barnehager har bokført en betydelig engangskostnad dette året.
Kostnader har økt mer i private
I kommunale barnehager var det i 2020 en nominell (-0,7 %) og reell (-1,7) kostnadsnedgang sammenlignet med 2019.
I perioden 2015-2020 har veksten i reelle kostnader i kommunale barnehager, dvs. utover kommunal deflator, vært på 5,1 prosent.
For private barnehager har denne veksten vært på 7,5 prosent i tilsvarende periode.
Det er særlig i perioden 2018-2020 ordinære private barnehager har hatt en markant reell vekst i kostnadene, og også en vekst utover kommunale barnehagers kostnadsvekst. Dette antas å skyldes nasjonal bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm.
Kommunal driftsfinansiering av kommunale barnehager beløp seg i 2020 til 26,6 milliarder kroner, mens kommunale driftstilskudd til private barnehager (inkludert familiebarnehager) beløp seg til 23,3 milliarder kroner.
Rapporten viser dessuten følgende:
- Det er fortsatt personalkostnadene og barnehagestørrelse som driver kostnadsvariasjonene, både i kommunale og private barnehager.
- Flertallet av private barnehageplasser er lokalisert i store kommuner med lave inntekter og relativt lave kostnader og tilskudd.
- Kostnadsnivået i kommunale barnehager er i gjennomsnitt høyere i de kommunene hvor det ikke finnes private barnehager.
Bekymret for bærekraften
Konstituert administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, sier at tallene til Telemarksforsking viser moderate resultater blant private barnehager.
Samtidig er han uroet over hvordan kostnadsnedgangen i kommunale barnehager i 2020 vil påvirke økonomien i private barnehager i år.
– Når kommunene har spart penger i 2020, blir det lavere tilskudd til private barnehager i 2022. Dette kommer på toppen av det vedtatte kuttet i pensjonspåslag på flere hundre millioner kroner. Da blir den økonomiske bærekraften truet, noe som også veldig mange medlemsbarnehager gir tilbakemelding om, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
PBL har, på bakgrunn av innrapporterte tilskuddssatser fra noe over 100 kommuner, beregnet en realnedgang i tilskudd på om lag to prosent for enkeltstående barnehager og litt over fire prosent for barnehager i konsern i 2022.
– Det er tall som bekymrer, sier Schjelderup.
Gamle tall ikke egnet for ny politikk
Han mener tallene fra Telemarksforsking viser at mye har skjedd i barnehagesektoren de siste årene.
– Gamle tall er ikke egnet som grunnlag for ny politikk. Utviklingen som har vært etter innføringen av bemanningsnorm, skjerpet pedagognorm og nye pensjonsordninger viser at tall fra fire-fem år tilbake ikke er egnet for å beskrive økonomien i sektoren i dag. Dette må politikerne også ta hensyn til i sitt arbeid med reguleringer, sier Schjelderup og legger til:
– At det i 2020 var så mange ekstraordinære forhold som påvirker kostnadene både i kommunale og private barnehager, gjør det krevende å bruke også disse tallene som grunnlag for politiske vedtak. Det aktualiserer behovet for en helhetlig gjennomgang av hele finansieringssystemet.