Schjelderup og PBL mener tallene og konklusjonene blant annet svekkes av at Telemarksforsking undervurderer effektene pandemien hadde på barnehagesektoren i 2020.
– Det er flere helt ekstraordinære forhold som gjør regnskapstallene for 2020 nærmest ubrukelige til å tegne et bilde av tilstanden i sektoren. Derfor er det urovekkende at statsråden bruker denne rapporten til å trekke konklusjonen om at den økonomiske situasjonen i de private barnehagene samlet sett er god, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
Han legger til:
– De indikasjonene vi har om regnskapstall for 2021 og forventet utvikling i 2022 er så alvorlige at varsellampene bør blinke for alle som er opptatt av at alle barnehager skal være i stand til å levere kvalitet. Det forventer vi at også politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet tar inn over seg.
Justerte tall og kontrafaktiske analyser
I den nye rapporten foretar Telemarksforsking noen justeringer av regnskapstallene som ble omtalt i rapporten «Kostnader i barnehagene 2020» fra i mars.
Blant annet trekkes de ekstraordinært svake tallene fra Akasia-konsernet ut av materialet med en begrunnelse om at resultatene var preget av særlig høye nedskrivninger av verdier knyttet til et planlagt salg til Bergen kommune.
I rapporten gjøres det også flere kontrafaktiske analyser over hvordan sektoren hadde vært dersom man så bort fra faktiske forskjeller i for eksempel leiekostnader og personalkostnader.
Ser nesten bort fra pandemien
Det Telemarksforsking derimot har valgt ikke å dykke ned i, er de ekstraordinære effektene som pandemien hadde på barnehagesektoren i 2020.
I rapporten erkjenner Telemarksforsking at den daglige driften av barnehager var preget av covid-19-pandemien. Men:
«TF-rapport 698 konkluderte likevel med at pandemien har hatt forholdsvis liten økonomisk betydning for barnehagene, og vi har ingen holdepunkter for å tilskrive noe av utviklingen eller variasjonen i lønnsomhet til denne.»
Vesentlig påvirket
PBL setter spørsmålstegn ved den konklusjonen. For det er flere forhold ved pandemien som åpenbart hadde betydning for økonomien i sektoren, og som kan tallfestes med større eller mindre presisjon:
- I satsberegningene for 2020 ble det høsten 2019 lagt til grunn en forventet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 3,1 prosent. Allerede vinteren/våren var dette anslaget, som følge av pandemien, nedjustert til det halve - 1,6 prosent. Helt ekstraordinære forhold (pandemien) som bidro til et slikt misforhold mellom forventet (deflator) og faktisk kostnadsvekst. For den private delen av barnehagesektoren utgjorde dette trolig mellom 275 og 300 millioner kroner.
- Alle private og kommunale barnehager var stengt fra 13. mars til 19. april 2020. Barnehagene beholdt denne perioden sine inntekter i form av tilskudd og kompensasjon for foreldrebetaling. Faste kostnader løp også som normalt, men behovet for vikarer var tilnærmet lik null denne seksukersperioden.
- Våren 2020 ble dessuten sykelønnsrefusjonsreglene midlertidig endret, slik at Nav ga refusjon for sykelønn fra dag 4 i stedet for dag 16 for «koronarelatert» sykefravær (smittet, antatt smittet eller pålagt karantene).
- Begge de ovennevnte punktene påvirket kostnadsnivået i sektoren. Basert på endringer i kommunale barnehagers vikar- og sykelønnskostnader fra 2019 til 2020, anslår PBL at effekten for private barnehager var en besparelse på mellom 260 og 270 millioner kroner på vikarer/sykelønn i 2020.
- Som et tiltak i en av krisepakkene i forbindelse med covid-19-pandemien, ble arbeidsgiveravgiften satt ned med fire prosentpoeng i tredje termin i 2020. Dette ga lavere driftskostnader både i private og kommunale barnehager dette året. Et moderat anslag på denne ekstraordinære besparelsen er cirka 100 millioner kroner.
- Som følge av pandemien ble det i en del kommuner forskuttert 2022-tilskudd til alle private barnehager. Dette skjedde blant annet i Oslo, Bergen og noen andre storbyer med mange private barnehager. For mange barnehager var dette forskuddet nødvendig ettersom barnehagene hadde høye koronarelaterte kostnader. Men for andre barnehager bidro forskuddsutbetalingene til kunstig høye tall på bunnlinjen i 2020.
Slår tilbake i 2022
Netto årsresultat for private barnehager (unntatt enkeltpersonforetak) i 2020 var på 385 millioner kroner.
Jørn-Tommy Schjelderup påpeker at effektene av ekstraordinært, koronarelatert bortfall av kostnader, overstiger netto årsresultat i 2020.
For ham er det derfor åpenbart at summen av de ekstraordinære elementene knyttet til pandemien bidro til at marginene ble høyere i 2020 enn i 2019.
– Dette er likevel penger som barnehagene har måttet håndtere med den største varsomhet, sier Schjelderup og forklarer:
– Siden kommunale og private barnehager hadde like stor effekt av det som skjedde i denne fasen, vil mye av det som private barnehager «tjente» på pandemien i 2020, slå tilbake i form av lavere tilskudd i 2022.
Pensjonskutt og engangskostnader
Fra 2022 er dessuten pensjonspåslaget i tilskuddsordningen redusert med flere hundre millioner kroner. Samtidig ønsker Schjelderup ikke å underslå at 70 prosent av de private barnehagene i 2020 hadde betydelige engangskostnader knyttet til overgang til ny pensjonsordning.
Det kompliserer bildet ytterligere – og bidrar til at regnskapstall for 2020 har svært liten verdi for å vurdere tilstanden i sektoren.
– Derfor må man vurdere utviklingen over tid. Hvis ikke, blir det nesten som å vurdere norske pensjonisters økonomi ut fra hvor mye penger de har på konto to dager etter at pensjonen er utbetalt, sier Schjelderup – og legger til:
– Vi har holdt departementet løpende orientert om den økonomiske utviklingen i sektoren og var nylig i et eget møte med statsråden hvor vi orienterte om den aktuelle situasjonen nå i 2022. Når store deler av sektoren ligger med brukket rygg etter omfattende kutt i tilskuddene, er det viktig at de ansvarlige politikerne setter seg inn i dette og tar det på alvor.