– Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har overfor Stortinget vist til at han vil se endringer i regelverk og finansiering i sammenheng, og at han vil ha et regelverk som fungerer godt som helhet. Da er det skuffende at regjeringen legger frem et notat med vesentlige mangler i faktagrunnlaget, og som kun tar for seg enkeltelementer i dagens finansieringssystem, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
Lindboe viser til at PBL har lagt frem mye dokumentasjon om utfordringene med dagens system, som de store forskjellene i tilskudd fra kommune til kommune.
– Men det virker ikke som kunnskapsministeren ønsker å komme til bunns i dette ved å utrede alternative systemer som kan legge til rette for enda bedre kvalitet i alle barnehager. Det er veldig synd, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
Torsdag publiserte Kunnskapsdepartementet et nytt notat som Telemarksforsking har laget på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.
Notatet vurderer mulige endringer i systemet for finansiering av private barnehager og vil inngå som en del av grunnlaget for forslaget til nye reguleringer for bransjen, som skal ut på høring senere i vår.
Positiv til gjennomgang – må omfatte hele sektoren
PBL har hele tiden vært klar på at vi er positiv til at regjeringen har satt i gang en gjennomgang av reguleringene i sektoren. PBL er enig i at det kan være behov for justeringer av dagens regelverk for barnehagene.
Men PBL mener gjennomgangen må omfatte hele barnehagesektoren, både private og kommunale barnehager. Og i evalueringen av systemet for finansiering av private barnehager må hele ordningen under lupen, ikke bare enkeltelementer i ordningen.
– Private barnehager leverer et minst like godt tilbud som kommunale barnehager, men til en betydelig lavere kostnad for samfunnet. Det er en stor svakhet ved regjeringens gjennomgang, at de ikke ønsker å analysere kommunene og økonomien i de kommunale barnehagene. Det svekker tilliten til regjeringens arbeid og det kan gjøre at konklusjonene blir feil, sier Anne Lindboe.
Regjeringen bruker nå lupe på enkeltelementer i systemet for finansiering av private barnehager, mens de overhodet ikke går inn i de store utfordringene knyttet til driftstilskudd og kapitaltilskudd, der private barnehager ofte er betydelig underfinansiert.
– Systemet for finansiering av private barnehager er sammensatt og komplisert. Pensjonstilskuddet er en liten del av en større helhet. På andre områder er private barnehager kraftig underfinansiert, uten at det ser ut til å bekymre regjeringen nevneverdig. En stor utfordring er forskjellene i tilskudd på mer enn 100.000 kroner per barn per år, fra en kommune til en annen. I kommuner med dramatisk mye lavere tilskudd enn i andre kommuner er det grunn til å tro at pensjonstilskuddet er det som i det hele tatt redder driften i enkelte private barnehager. PBL er opptatt av at hele systemet for finansiering av private barnehager må evalueres samtidig, sier Lindboe.
Misvisende om pensjonskostnader i private barnehager
I notatets kapittel om pensjon tegner Telemarksforsking et misvisende bilde av pensjonskostnadene i private barnehager.
Fordi Telemarksforsking har hentet ut tall fra rapporteringssystemet Basil, i stedet for å legge til grunn de reelle pensjonskostnadene i private barnehager, gir Telemarksforsking inntrykk av at private barnehager har lavere kostnader til pensjon enn det de i realiteten har.
Ettersom notatet vurderer regnskapsført pensjonskostnad i resultatregnskapet, som kun angir den delen av pensjonspremien som er belastet resultatregnskapet, er ikke den delen av pensjonskostnaden som er betalt av barnehagens premiefond medtatt.
Dermed fremstår pensjonskostnadene i de private barnehagene som lavere enn de i realiteten er.
Telemarksforsking har selv tidligere erkjent de store svakhetene med tallmaterialet fra Basil. PBL er derfor svært overrasket over at disse tallene igjen brukes som grunnlag for å beregne gjennomsnittlige pensjonskostnader.
Flere får ikke dekket pensjonskostnadene
PBL har nesten 2.000 medlemsbarnehager med om lag 30.000 ansatte. I PBLs medlemsbarnehager utgjør de reelle gjennomsnittlige pensjonskostnadene om lag ti prosent av lønnskostnadene.
Men pensjonskostnadene varierer naturlig mye fra barnehage til barnehage, og vi har også medlemsbarnehager med pensjonskostnader på mellom 20 og 30 prosent. Flere av disse får i dag heller ikke dekket sine reelle pensjonskostnader, selv etter søknad.
Et søknadsbasert system er derfor heller ikke noe PBL applauderer all den tid vi opplever at kommunene avviser søknadene fra barnehager som dokumenterer høyere pensjonskostnader enn det pensjonssjablongen finansierer.
Ved innføringen av pensjonssjablongen på 13 prosent var det regjeringens mål at denne skulle dekke pensjonskostnadene i om lag 90 prosent av de private barnehagene. Analyser har i ettertid vist at dette har truffet godt.
– For PBL er det uansett ikke et mål i seg selv at kostnadene til pensjon skal være så høye som mulig. Det viktige er at pensjonsbetingelsene til de ansatte er gode. Og i alle våre medlemsbarnehager er ytelsene for de ansatte gode og på nivå med ordningene for ansatte i kommunale barnehager. Men dersom man først skal beregne pensjonskostnadene, er det viktig at dette gjøres riktig og at kostnadene i private barnehager ikke fremstilles som betydelig lavere enn de faktisk er, slik Telemarksforsking gjør i denne undersøkelsen, sier Anne Lindboe.
Fullt ut konkurransedyktige ytelser for de ansatte
Det er dessuten svært viktig for PBL at diskusjonene om pensjonskostnader i private barnehager ikke etterlater et inntrykk at dårlige pensjonsytelser for de ansatte.
For mer enn 95 prosent av de ansatte i private barnehager er lønns- og arbeidsvilkårene, inkludert pensjon, regulert i tariffavtale. PBLs tariffavtale med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta gjelder for 27.500 ansatte i 1.750 barnehager.
– For PBL er det viktig at våre medlemmer har gode ordninger for de ansatte, som fullt ut er konkurransedyktig med ordningene for ansatte i kommunale barnehager. Men det er selvsagt også et mål å holde kostnadene på et fornuftig nivå. At kommunene bruker mye mer penger til pensjon, på en ordning som ikke er bedre for de ansatte, det bør kommunene selv svare for.
Da Lillevold & Partners i 2017 undersøkte pensjonsutbetalingene til ansatte i private PBL-barnehager og kommunale barnehager med KS-tariff, fant de at 36 av 40 ansatte ville få bedre pensjon ved å være ansatt i en privat barnehage.
Bildet er nå mer nyansert. Men ansatte i private barnehager har fortsatt pensjonsbetingelser som fullt ut er konkurransedyktige med ordningene for ansatte i kommunale barnehager, og det skulle ellers bare mangle.
Foreslår system med høyere tilskudd for små barnehager
Notatet fra Telemarksforsking inneholder også en vurdering av et system som vil gi høyere tilskudd til mindre private barnehager, ved at alle barnehager får høyere tilskudd for de første plassene.
PBL har ikke tatt stilling til forslagene fra Telemarksforsking på dette punktet.
– PBL er opptatt av å bevare mangfoldet i sektoren og at det også i fremtiden skal være mulig å drive mange typer private barnehager. Før vi har sterke meninger om forslaget som Telemarksforsking her legger på bordet, ønsker vi å gå nærmere inn i dette og se på ulike konsekvenser av forslaget, kommenterer PBL-leder Anne Lindboe.
Regjeringen opplyser at de i løpet av våren skal sende forslag til regelendringer på barnehageområdet ut på høring.
PS! PBL mener det er uansvarlig å foreslå endringer i dagens finansieringssystem som gjør kommunenes tilskuddsberegninger til private barnehager enda mer kompliserte og ressurskrevende. Bare for 2019 har kommunene feilberegnet tilskudd for over 110 millioner kroner. Over halvparten av kommunene gjør feil.
