I disse dager har tusenvis av foreldre tatt et viktig valg: Hvilken barnehage passer best for mitt barn og min familie? Hvilken barnehage ønsker vi at vårt barn skal gå i?
1. mars går søknadsfristen ut i de fleste kommuner til årets hovedopptak i barnehagene.
Få er klar over at foreldrenes valgfrihet nå er truet.
– Signalene fra regjeringen er tydelige på at de ønsker å gi kommunene verktøy til å overstyre foreldres valg av barnehage. Det er alvorlig. De enkelte foreldre vet best hvilken barnehage de har tillit til og hvilken barnehage som best dekker barnets og familiens behov, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Mister reell valgfrihet
Bakgrunnen for at han slår alarm er den ferske strategien «Barnehagen for en ny tid» som Kunnskapsdepartementet la frem i januar. Her skriver de blant annet at kommunene skal ha
«(..) styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet.»
– Dette betyr i praksis at kommunene vil kunne overstyre foreldrenes valg – og styre barn vekk fra barnehageplasser som er ønsket for å holde liv i barnehageplasser som ingen har søkt om. Foreldre mister sin reelle valgfrihet. Dette er en alvorlig trussel mot private barnehager, og mangfoldet av barnehagetilbud står i fare, sier Schjelderup.
Hyller foreldrenes valgfrihet
Det er foreldrenes valg av barnehage som de siste 20 årene har skapt den unike barnehagesektoren vi nå har i Norge. Det er plass til alle, mangfoldet er stort, og mer enn 9 av 10 foreldre er fornøyde med egen barnehage.
– Foreldrene har, gjennom sine valg, vært med å skape og utvikle det barnehagetilbudet vi har. Foreldrene har fått velge de barnehagene og den profilen de mener passer dem best. Ikke det kommunen mener er best for dem. Foreldrenes valg har fremmet både kvalitet og mangfold, og det vil være et langt steg tilbake for utviklingen av sektoren dersom denne valgfriheten svekkes, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Ja takk, begge deler?
Han har merket seg, blant annet da såkalt «koordinert opptak» var tema i forbindelse med arbeidet i Storberget-utvalget, at tilhengere av økt kommunal styring hevdet dette ikke ville gå på bekostning av foreldrenes rett til å velge barnehage.
– Det er en helt meningsløs påstand. Det er ikke mulig både å beholde full valgfrihet og samtidig gi kommunen økt makt til å bestemme hvor mange plasser som skal fylles i den enkelte barnehage, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Eksempel fra Stjørdal
I debatten om kommuners rett til å dimensjonere kapasiteten både i kommunale og private barnehager, er et konkret eksempel fra Stjørdal flere ganger trukket frem.
I 2019 vedtok kommunen å legge ned en kommunal barnehage der nesten halvparten av plassene sto ledige fordi den ikke hadde nok søkere.
Problemet, slik enkelte politikere ser det, var at kommunen ikke hadde lov til å legge ned plasser i en privat barnehage i stedet.
Underforstått ville den kommunale barnehagen hatt nok barn dersom ikke familiene hadde kunnet velge den private.
– Denne saken illustrerer problemstillingen svært godt. Å legge ned plasser i en privat barnehage vil sikkert være veldig bekvemt for lokalpolitikerne. Men når foreldre velger én barnehage fremfor en annen, har de ofte en god grunn til det. Foreldrenes valg må ikke svekkes, sier Jørn-Tommy Schjelderup
Ikke nevnt i regjeringens strategi
PBL-direktøren er forundret over at regjeringens nye barnehagestrategi ikke nevner foreldrenes mulighet til å velge barnehage med ett eneste ord.
Han mener foreldrenes valgfrihet burde styrkes, ikke svekkes, og han peker på muligheten for å gjøre det enklere for private barnehager å etablere nye plasser der det er behov og ønske om det.
– Å tillate nye private barnehageplasser gir ingen risiko for kommunen, ettersom private barnehager kun får tilskudd for plassene de faktisk klarer å fylle. I stedet for å gi kommunene mer makt og styring, burde regjeringen la makten være hos foreldrene. Det er de som best vet hva de har behov for og hvilket tilbud de ønsker for sine barn, avslutter Schjelderup.