(Dette er et debattinnlegg fra PBL som står på trykk i aktuelle lokal- og regionalaviser i november 2019.)
Det ville være synd om det første signalet kommunen gir, er at det er greit å forskjellsbehandle barn i barnehager.
Mer enn 60 kommuner vil ved årsskiftet bli slått sammen med én eller flere nabokommuner. I høst vedtar politikere over store deler av landet det første budsjettet for de nye kommunene. Budsjettet skal sette alle barnehager i stand til å møte de krav og forventninger som samfunnet stiller og til å gi alle barn et godt barnehagetilbud, uavhengig av hvor i den nye kommunen de holder til.
Private barnehager får imidlertid sine tilskudd basert på kostnadene i kommunale barnehager i hjemkommunen to år i forveien. Og frem til den nye storkommunen har egne regnskapstall å basere tilskuddene på, vil de private barnehagene i de nye kommunene i utgangspunktet få tilskudd ut fra ulike prioriteringer i de gamle kommunene.
Ferske lokale vedtak viser at det neste år blir store forskjeller innad i mange av de nye kommunene. For eksempel:
- Tilskuddet per barn under tre år neste år blir drøyt 12.000 kroner lavere i gamle Hobøl enn i gamle Spydeberg i Indre Østfold.
- I nye Holmestrand vil tilskuddsforskjellen være på mer enn 33.000 kroner per barn under tre år.
- I Lillestrøm kommune skiller nesten 18.000 kroner mellom høyeste og laveste tilskuddssats.
- I nye Moss er forskjellen cirka 13.000 kroner.
På grunn av disse ulikhetene vil barna i noen deler av en kommune risikere å ha færre voksne rundt seg, få dra på færre spennende utflukter og oppleve mindre hverdagsmagi enn barna i andre deler av den samme kommunen.
Den urettferdigheten som kommer til syne når kommuner slås sammen, illustrerer at vi har et finansieringssystem som er modent for skraphaugen. Alle barnehager i Norge følger den samme rammeplanen og skal innfri den samme bemanningsnormen og pedagognormen.
Likevel skiller det mer enn 100.000 kroner per barn mellom kommunene som bruker minst og mest på barnehage.
Sånn bør det ikke være. PBL har derfor bedt regjeringen om å utrede et alternativt finansieringssystem som:
- gir alle barnehager - uansett kommune - like gode muligheter til å levere kvalitet i tråd med nasjonale krav.
- sikrer finansiering av nye bemanningskrav uten to års etterslep.
- gir kommunene muligheter til å legge listen høyere enn nasjonale minstekrav, både for sine egne kommunale og for de private barnehagene.
- gir kommunen et bedre redskap for å regulere private barnehager, ved at de kan avkorte tilskudd til private barnehager som ikke leverer forventet kvalitet eller ikke gir sine ansatte gode lønns- og pensjonsbetingelser.
Mens vi venter på regjeringen, kan vi ikke annet enn å appellere til rettferdighetssansen blant lokalpolitikerne. Flere av våre medlemsbarnehager har engasjert seg og satt saken på dagsorden lokalt. Det er bra.
For selv om kommunen med loven i hånd kan drive forskjellsbehandling av barn i to år fremover, betyr ikke det at det er riktig å gjøre det. Kommunen kan også velge å justere tilskuddene opp slik at alle barnehagene får samme tilskudd, og alle barna behandles likt.
Et tydelig «ja» til likebehandling gir en god start. Både for barna og for den nye kommunen.
Anne Lindboe
administrerende direktør
PBL (Private Barnehagers Landsforbund)
