«Private barnehager ble bygget opp i en periode hvor det var mangel på barnehageplasser. Vår barnehage ble bygget opp og har vært drevet av foreldre for å sikre barna barnehagetilbud med høy kompetanse. Ved å overlate finansiering til kommunen vil de skjære ned på tilskudd til et minimum og ødelegge det vi har bygget opp gjennom 30 års drift.»
Slik lyder ett av de mange fritekstsvarene PBL har fått inn i en fersk medlemsundersøkelse om finansiering av private barnehager.
– Sjelden har tilbakemeldingene fra medlemsbarnehage vært mer entydig enn i denne undersøkelsen. Barnehagene, som har førstehånds erfaring med hvordan kommunene arbeider, har ingen tillit til at kommunene vil ivareta barnehagenes forutsetninger for å jobbe med kvalitet dersom de nasjonale reglene for finansiering skulle bli opphevet, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
Utvalg foreslår å oppheve nasjonale regler
Bakgrunnen for undersøkelsen er denne: I NOU 2020:13 «Private aktører i velferdsstaten» foreslår velferdstjenesteutvalget at kommuner skal få større innflytelse over finansieringen av private barnehager. På side 521 oppsummerer utvalget:
«Utvalget foreslår å oppheve nasjonale regler for finansering av private barnehager, og at det blir opp til kommunen å velge både finansieringsform, finanseringsnivå og lengden på kontrakten med private barnehager i sin kommune.»
PBL har på bakgrunn av forslaget bedt medlemsbarnehagene ta stilling til noen påstander om hva et slikt forslag vil innebære for barn og barnehager i sin kommune.
Entydig tilbakemelding
Barnehagene ble bedt om, på en skala fra 1 til 6 der 1 er «helt uenig» og 6 er «helt enig», ta stilling til en rekke påstander:
Tviler på kompetanse – tviler på vilje
En nærmere titt på noen av enkeltpåstandene viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen fra 1 til 6:
Starter i feil ende
Anne Lindboe i PBL peker på at begrunnelsen for velferdstjenesteutvalgets forslag er å spare penger, men at utvalget da starter i feil ende av sektoren:
– Dersom målet er å få mest mulig velferd for hver offentlig krone, kan det stilles spørsmål ved at man først skal kutte ressursbruken i den halvparten av barnehagesektoren som leverer like gode tjenester, men til en lavere kostnad for det offentlige, sier Anne Lindboe.
En av tre private barnehager går allerede i minus. I 2019 hadde ordinære private barnehager i gjennomsnitt et årsresultat på 2,2 prosent.
– Det er ikke mer enn det må være for å kunne drive langsiktig kvalitetsarbeid, kompetanseheving og for å ivareta kvaliteten på barnehagebygninger og lekeplasser, sier Anne Lindboe.
«En sikker død»
Gjennom fritekstsvar har mange av barnehagene gitt nærmere beskrivelser av hva de tror vil være konsekvensene av å la kommunene velge finansieringsform, finansieringsnivå og lengde på kontrakter med private barnehager.
Her er noen eksempler på typiske tilbakemeldinger:
«All vår erfaring viser at kommunen sin økonomi bestemmer kvaliteten og finansieringen av de private barnehagene. I forhold til økonomi opplever vi at kommunen er en motarbeider og ikke en medarbeider. Opplever at de stadig finner på nye tiltak for å prøve å holde utgifter i egne barnehager så lavt som mulig for å "spare" tilskudd til de private.»
«Tilliten til kommunene er i dag allerede liten. Vi vet at kommuner allerede gjør mest mulig for å gi minst mulig til private barnehager. Dette går igjen i møter osv. Å gi ansvaret til kommunene vil være en sikker død for alle private barnehager.»
«Blir dette vedtatt, blir min barnehage lagt ut for salg, har ikke helse til å oppdra kommunepolitikere.»
«Til tross for lange arbeidsdager, mye uforutsigbarhet, mekling og kjekling og stadig nye krav elsker jeg jobben min, og ønsker å fortsette å utvikle en best mulig barnehage sammen med mine flott ansatte. Men et sted går grensa. Og den frykter jeg er nær om dette blir vedtatt. Jeg driver ikke barnehage for å tjene store penger, men vi må ha sunn drift, penger til vedlikehold og forutsigbarhet. Dersom kommunen skal kunne bestemme hvor lenge vi får avtale om driftstilskudd vil det bli lite attraktivt å investere i nytt, ta opp lån for nødvendige utbedringer.»
PBL kritisk i høringssvar
Da PBL i vinter leverte et høringssvar om Velferdstjenesteutvalgets rapport, var PBL like kritiske til de omtalte forslagene som det medlemsbarnehagene synes å være:
I høringssvaret het det blant annet:
«PBL mener utvalgets forslag vil ha konsekvenser som går på tvers av målene for barnehagesektoren. De vil verken bidra til en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser, høy kvalitet i tilbudet, et mangfold av aktører eller valgfrihet for familiene.
Forslagene bryter med prinsippet om økonomisk likeverdig behandling, inviterer til økt forskjellsbehandling og gir ingen garantier for at private barnehager fortsatt skal være i stand til å gi et godt tilbud til barna.»
Om undersøkelsen
Medlemsundersøkelsen er foretatt i perioden 27. april – 4. mai.
841 av PBLs 2133 medlemsbarnehager har svart på undersøkelsen.
Blant dem som svarte, representerer syv av ti enkeltstående barnehager, mens tre av ti er barnehager i konsern.
Halvparten av dem som svarte, representerer en barnehage som er organisert som aksjeselskap, fire av ti er i en barnehage organisert som lag, forening eller samvirkeforetak, mens åtte prosent av svarene kom fra barnehager organisert som stiftelser.
- PBL har kontrollert svarene for barnehagestørrelse, organisasjonsform og eventuelt konserntilhørighet. Det er ikke funnet vesentlige og systematiske forskjeller i hvordan ulike private barnehagene oppfatter forslaget fra velferdstjenesteutvalget.