Dette kommer frem i en fersk undersøkelse som PBL har foretatt blant sine medlemsbarnehager. Nærmere 650 barnehager, de fleste representert ved daglig leder, har svart på undersøkelsen.
– Vi visste at de forslagene som er lagt frem av flertallet i Storberget-utvalget vekker uro i mange barnehager. Men omfanget av og styrken i bekymringene gjør likevel sterkt inntrykk. Mange oppgir at de rett og slett vurderer å gi seg og i stedet finne seg annen jobb. De er ikke klare for en fremtid med den uforutsigbarheten som mekanismene i «Lokal samhandlingmodell» gir, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
I undersøkelsen har PBL stilt medlemsbarnehagene en rekke spørsmål om hvordan de vurderer fremtiden dersom finansieringsmodellen til flertallet i Storberget-utvalget blir innført.
Uro og frustrasjon
En betydelig andel av respondentene svarer at forslaget allerede har påvirket hverdagen i barnehagen.
I fritekstsvarene meldes det om stor uro og frustrasjon både blant ansatte, ledere og foreldre.
«Rapporten som flertallet har foreslått har skapt uro og bekymring, hos både ansatte, foreldre og eierstyret. Vi føler på utmattelse av å aldri få opplevelsen av å bli verdsatt og likeverdig behandlet med kommunale barnehager. At politisk idelogi skal få ødelegge alt det gode foreldre og ansatte har bygd opp over snart 18 år i barnehagen vår, er uforståelig og håpløst. Barnehagen dør i sin nåværende form, hvis flertallsmodellen blir iverksatt. Med flertallsmodellen dør også mangfoldet av små eiere og barnehager, slik vi kjenner sektoren fra barnehageforliket i 2003. Kun de største private aktørene og kommunal sektor vil ha muskler til å tåle konsekvensene "lokal samhandlingsmodell" fører med seg,» skriver en i et fritekstsvar.
En annen tror hjemkommunen allerede er i gang med å forberede hvor de kan kutte tilskudd til private barnehager:
«Kommunen vil allerede før høringsfristen 1. oktober planlegge innsparinger i forhold til denne rapporten.»
Vurderer ny jobb
Mange uttrykker bekymring for fremtiden:
«Storberget utvalget har skapt usikkerhet for fremtiden til private barnehager, ansatte er bekymret for sin fremtid. Flere har varslet at de kan måtte se etter annet type arbeid for å sikre seg jobb i fremtiden. Som styrer må det brukes mye tid til å snakke med personal og foreldre, og det er vanskelig når det ikke er mulig å si at dette kommer til å ordne seg», skriver en av respondentene.
En annen skriver:
«For egen del, så har jeg mistet mye av min motivasjon. Lurer på å bytte jobb. Dette har ikke jeg nevnt for mine ansatte, likevel er det tre pedledere som nå forteller meg, uavhengig av hverandre, at de vurderer ny jobb.»
Andre barnehager rapporter at vedlikehold/ oppgradering av bygg, eller kvalitets- og utviklingsarbeid er satt på vent som følge av usikkerheten rapporten har skapt:
«I møte med banken vedr ørende lån til et nybygg ble vi vurdert som usikker pga rapporten ga kommunen rett til å bestemme fremtidens tilskudd og hvor lenge tilskuddet ville vare.»
«Vi avventer med videre oppgraderinger osv da vi føler fremtiden noe usikker.»
«Vi er avventende til nødvendig rehabilitering og utbygging av personallokaler. Etter 30 år er vi vokst ut av gamle lokaler, men ser at vi nå må bremse litt på de planene vi har.»
– Dette bør være en kraftig advarsel til alle som mener at barnehageforliket i det store og hele var en vellykket velferdsreform. Private barnehager har vært helt avgjørende for å sikre full barnehagedekning og en mangfoldig sektor av stadig høyere kvalitet. Dette er mye enklere å rive ned enn å bygge opp igjen, sier Anne Lindboe.
Liten tillit
Gjennom en rekke spørsmål (se nederst i saken) har PBL brukt medlemsundersøkelsen til å forsøke å kartlegge barnehagenes opplevelse av forslagene fra flertallet i Storberget-utvalget.
Tendensen er tydelig: Det store flertallet av barnehagene har begrenset tillit til at kommunene vil ivareta interessene til barn, foreldre og ansatte i private barnehager dersom de nasjonale reglene for finansiering av private barnehager blir opphevet.
– Utvalgsflertallet hevder at økonomisk likeverdig behandling skal ivaretas. Og de forutsetter også at kommunene har tilstrekkelig barnehagefaglig kompetanse – og bruker denne til utviklingsorientert ledelse av hele sektoren. Men våre medlemsbarnehager har tydeligvis erfart at kommunene er seg selv nærmest. Derfor har de ikke stor tillit til at kommunene ikke vil forskjellsbehandle barn og barnehager. Dette er et signal som bør tas på alvor av alle som er opptatt av kvalitet og mangfold i barnehagesektoren i fremtiden, sier Anne Lindboe i PBL.
Høringsfrist 1. oktober
PBL takker de mange medlemsbarnehagene som har tatt seg tid til å svare på medlemsundersøkelsen.
Samtidig er det viktig at flest mulig barnehager også gir tydelige tilbakemeldinger i høringen om rapporten som nå pågår.
– Når politikerne etter hvert skal behandle Storberget-rapporten, er det svært viktig at sektorens stemmer kommer klart til uttrykk. Det er dere som vet hvor skoen trykker. Og gjennom å sende et høringssvar, kan hver enkelt av medlemsbarnehagene, ansatte og foreldre bidra til å belyse saken grundig, sier Anne Lindboe.
