Denne uken behandler Stavanger kommune kommunedirektørens anbefaling om å avkorte tilskuddet til private barnehager som har vært rammet av streik.
Også i andre kommuner er det meldt om prosesser med lignende formål.
For PBL er det tydelig at det kommunene kan være i ferd med å gjøre, er et forsøk på politisk innblanding i en avsluttet lovlig konflikt.
Har ikke hjemmel
Et trekk i tilskudd som følge av en arbeidskamp, vil innebære et stort inngrep overfor barnehagene. Da kreves det klar lovhjemmel. I dette tilfellet foreligger det ikke lovhjemmel, noe som langt på vei synes erkjent av KS og Kunnskapsdepartementet.
Det vil også bryte med viktige prinsipper for hvordan tilskuddene utmåles. Tilskudd ytes til private barnehager for å gi et tilbud på årsbasis, ikke basert på antall timer tilbudet gis.
– Det er stor variasjon i hvor mange uker barnehagene har åpent, for eksempel sommerstid. Private barnehager som har åpent flere uker enn kommunale barnehager, får likevel ikke mer i tilskudd, påpeker Jørn-Tommy Schjelderup.
Rettspraksis og legalitetsprinsippet
PBLs vurdering støttes også av den eneste relevante sak om barnehagetilskudd fra rettspraksis, nemlig dom avsagt i Borgarting lagmannsrett i september 2014, i en sak der Nesodden kommune uten lov hadde avkortet tilskuddet til private barnehager som hadde åpent mindre enn 48 uker i året.
– Et vedtak om å avkorte tilskudd til private barnehager kan ikke alene baseres på hva flertallet i bystyret måtte synes å være rimelig. Kommunen vil i så fall bryte med et helt grunnleggende og sentralt rettsstatsprinsipp, legalitetsprinsippet, som er ment å sikre rettssikkerhet og forutberegnelighet for borgerne. Ved så store inngrep som det her er tale om, kreves det tydelig hjemmel i lov, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Politisk innblanding
I tillegg til de juridiske forholdene, mener PBL det vil være svært uheldig dersom utmåling av tilskudd til private barnehager gjøres til et politisk anliggende i kommunene.
Det er avgjørende at utbetaling av tilskudd styres av lover og forskrifter og følger nøytrale forvaltningsrettslige prinsipper, og ikke gjøres til gjenstand for politiske dragkamper.
PBL viser til at kommunedirektøren i Stavanger legger sin skjønnsmessige vurdering til grunn for sin anbefaling. Lovverket åpner ikke for slik skjønnsmessig vurdering fra kommunen når tilskudd til offentlig godkjente private barnehager skal beregnes.
Andre sektorer
PBL er heller ikke kjent med at tilskudd eller offentlig finansiering er holdt tilbake fra andre sektorer som følge av streik.
Skal man følge dette prinsippet, bør man kunne anta at det samme gjelder når andre virksomheter som mottar offentlig finansiering, kommunene selv eller staten er berørt av streik eller av andre grunner ikke holder åpent.
PBL er kjent med at norske kommuner i siste del av skolestreiken sommeren og høsten 2022 sparte godt over 20 millioner kroner hver eneste dag. Dette er penger kommunene beholder, selv om de ikke leverte de tjenestene de skulle under streiken.
PBL er også kjent med at en rekke kulturinstitusjoner sparte millioner av kroner under teater- og scenearbeiderstreiken høsten 2021. Disse er så vidt vi kjenner til ikke blitt utsatt for krav om tilbakebetaling av tilskudd til staten i etterkant.
I pandemiåret 2020 beholdt kulturinstitusjonene sine statstilskudd selv om de i liten grad holdt åpent for publikum. Noen av dem foretok permitteringer denne perioden. Dermed gikk 50 kulturinstitusjoner med overskudd på 200 millioner kroner, som de ikke har fått noe krav om tilbakebetaling av.
Likeverdige parter
I debatten om eventuelt krav om tilbakebetaling av tilskudd, har enkelte hevdet at det svekker streikeretten at barnehagene ikke lider økonomisk tap av streiken.
PBL mener at dette er å snu virkeligheten på hodet.
– Så lenge barnehagene mottok tilskudd, klarte mange å etablere gratis barnepass for familiene som ikke fikk et ordinært barnehagetilbud. Hadde tilskuddet blitt trukket inn, ville barnehagene måttet permittere de ansatte som ikke var tatt ut i streik. De samfunnsmessige konsekvensene ville blitt store veldig raskt, og spørsmålet om streiken gikk på bekostning av liv og helse ville raskt blitt reist, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han peker på at noe av styrken ved den norske modellen er frie forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, der streikeretten hviler på likeverdige parter med likt ansvar, lik risiko og lik motivasjon til å finne løsninger. Det har bidratt til stabilitet for det organiserte norske arbeidslivet.
– Det kommunedirektøren i Stavanger nå legger opp til, er en utidig politisk innblanding i en lovlig konflikt, noe PBL vil advare sterkt mot, sier han.
Tilbakevirkende kraft
Det vil også være høyst problematisk å endre spillereglene etter at streiken er ferdig, og med tilbakevirkende kraft, slik kommunedirektøren i Stavanger legger opp til.
Dersom kommunen mener det finnes hjemmel for lokal tilpasning av tilskuddsreglene, er det uansett i strid med Grunnloven å gi slike lokale regler tilbakevirkende kraft.
Nå som streiken er over, mener PBL at private barnehager bør få konsentrere seg om å gi barna et best mulig barnehagetilbud.
– Regelverket for bruk av offentlige midler sikrer fra før at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Det gjelder også de midlene som enkelte av barnehagene måtte ha spart som følge av streiken, sier Jørn-Tommy Schjelderup.