– En rettssak mot staten er ikke noe vi veldig gjerne ønsker for noen av våre medlemsbarnehager. Men når departementet har etablert en søknadsordning som så åpenbart forskjellsbehandler barnehager, ser vi dessverre ingen annen utvei enn å anbefale barnehagene å bringe denne saken inn for retten, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Får ikke dekket pensjonskostnader
I uke 9 møter barnehagene Espira Veldetun AS, Espira Solkroken AS og Prestebakke Naturbarnehage SA staten ved Kunnskapsdepartementet i Oslo Tingrett.
Saken tar utgangspunkt i at Stortinget høsten 2021 vedtok å redusere pensjonspåslaget til private barnehager med 600 millioner kroner i året, fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager.
Pensjonspåslaget er inkludert i driftstilskuddet og ble innført da pensjonskostnadene i de kommunale barnehagene ble trukket ut av beregningsgrunnlaget for driftstilskudd i 2016.
Kuttet i pensjonspåslaget ble gjort for at færre private barnehager skulle få høyere pensjonspåslag enn de hadde kostnader til pensjon.
Frem til 2021 fikk om lag 90 prosent av barnehagene i PBLs tariffområde dekket sine reelle pensjonskostnader gjennom driftstilskuddet. I 2022 fikk bare halvparten det.
Ble forespeilet «sikkerhetsventil»
Da reduksjonen skulle til behandling på Stortinget, ble det pekt på at urimelige konsekvenser av pensjonskuttet skulle bøtes på. En styrket søknadsordning skulle fungere som en sikkerhetsventil når man har høyere pensjonskostnader enn det de får dekket gjennom driftstilskuddet.
I Forskrift om tilskudd til private barnehager § 4 a heter det derfor: «Har den private ordinære barnehagen pensjonsavtale inngått før 1. januar 2019 og høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget, har den private ordinære barnehagen etter søknad til kommunen krav på å få dekket sine pensjonsutgifter.»
Tidligere måtte barnehagene ha «vesentlig» høyere pensjonskostnader enn påslaget for at de skulle være i søknadsposisjon. Da ordet «vesentlig» ble fjernet fra forskriften, var det en forventning om at flere skulle få dekket sine pensjonskostnader etter søknad.
Samtidig ble det opprettholdt et skjæringspunkt for å hindre at barnehager inngår unødvendig dyre pensjonsavtaler for deretter å sende regningen til kommunen.
– Men nå blir skjæringspunktet brukt for å stenge to av tre private barnehager ute fra hele søknadsordningen. Dermed fremstår hele søknadsordningen mest av alt som et narrespill, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Pensjonsavtale siden 1997
PBL har i alle år vært en pådriver for gode og likeverdige tarifforhold i barnehagesektoren. Allerede i 1997 inngikk PBL og fagforeningene i sektoren den første hoved- og hovedtariffavtalen, som også inkluderte avtale om tjenestepensjon.
– Både i PBL og i det offentlige er tjenestepensjonen blitt ivaretatt gjennom ytelsesbaserte ordninger. Men blant annet som en konsekvens av pensjonsreformen fra 2011 har disse ordningene ikke lenger vært bærekraftige. Derfor har det lenge ligget i kortene at de ville bli reforhandlet. Men først da den offentlige påslagsmodellen ble klar i 2018, visste vi hva slags ytelser det kunne forventes at vi skulle levere, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
I august 2019 ble PBL enige med fagforeningene om hybridordningen som kalles Barnehagepensjon.
Schjelderup er tydelig på at de endringene som er gjort i PBLs pensjonsavtale ikke gjør ordningen dyrere, og dermed kan ses på som en tilpasning for, gjennom søknader, å påføre det offentlige høyere kostnader.
– Poenget med endringen var snarere tvert om – å bremse den betydelige kostnadsutviklingen en ytelsespensjon medførte, sier han.
Ny eller reforhandlet?
Stridens kjerne er om PBLs pensjonsordning, herunder hybridpensjonen som trådte i kraft i PBLs tariffområde i 2020, er å anse som en pensjonsavtale som er inngått etter 1. januar 2019. Etter statens syn har PBL en ny pensjonsordning som faller utenfor søknadsordningen. PBL er uenig i dette, og mener PBLs pensjonsordning må anses å være innenfor søknadsordningen, selv om den ble reforhandlet i 2019.
– Vi har gjort en rekke forsøk på å få departementet til å foreta en avklaring av dette. Men departementet har svart at dette er et spørsmål som heller hver enkelt kommune må finne et svar på. Og når kommunene på den måten gis en mulighet til å avslå søknader, gjør de fleste det, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Slik regelverket i dag praktiseres, risikerer en PBL-barnehage med pensjonskostnader på 13 prosent å få avslag på sin søknad om dekning av høye pensjonskostnader, mens en barnehage innenfor et annet tariffområde vil få sin søknad innvilget.
– Vi mener dette er i strid med bestemmelsene om økonomisk likeverdig behandling av barnehager, og vi mener dette er i strid med intensjonen ved hele søknadsordningen, sier Schjelderup.
- Det er satt av fire dager til hovedforhandlingene i retten. Styret i PBL har vedtatt at organisasjonen skal dekke eventuelle omkostninger for de tre barnehagene som står som saksøkere. Prosessfullmektig for barnehagene er PBL-advokat Lars-Martin Hoff Mikkelsen.