Slik øker nasjonale satser for private barnehager i 2025

Slik øker nasjonale satser for private barnehager i 2025

Økte kostnader i kommunale barnehager, relativt høy kommunal deflator og helårseffekt av redusert foreldrebetaling. Det er hovedforklaringen Telemarksforsking gir på økningen i nasjonal sats for driftstilskudd til private barnehager kommende år.

Publisert:

Nasjonal driftstilskuddssats for private barnehager i kommuner uten kommunale barnehager øker i 2025 med henholdsvis 7,2 og 9,6 prosent for små og store barn.

Det kommer frem av notatet «Nasjonale satser til private barnehager i 2025», som Telemarksforsking har laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

De nasjonale satsene blir endelig vedtatt gjennom forskrift senere i høst. Der vil også mange av satsene som Telemarksforsking oppgir, kunne bli litt justert.

Småbarnssats opp 20.600 kroner

Nasjonal sats for driftstilskudd betales i kommuner som ikke har tilsvarende kommunale barnehager. Tilskuddssatsen for kommuner som har full foreldrebetaling (2.000 kroner i måneden), vil ifølge beregningene til Telemarksforsking bli på 308.159 kroner per heltidsplass for barn under tre år, og 159.499 kroner per heltidsplass for barn over tre år.

Dette er en økning på om lag henholdsvis 20.660 og 15.000 kroner per barn, sammenlignet med satsen for 2024.

«Økte kostnader, relativt høy kommunal deflator og helårseffekt av redusert foreldrebetaling bidrar til de høyere satsene», skriver Telemarksforsking om utviklingen.

Kommunal deflator er et tall som angir forventet lønns- og prisvekst for perioden fra kommunen hadde sine kostnader og frem til private barnehager får sine tilskudd.

Det gjelder egne nasjonale satser for kommuner med enten redusert eller null foreldrebetaling.

Kan ikke overføres til den enkelte kommune

Utgangspunktet for de nasjonale satsene er det nasjonale gjennomsnittet av kostnad per heltidsplass i kommunale barnehager i landet som helhet.

Barnehager i kommuner som ikke bruker nasjonal sats, bør imidlertid være varsomme med å legge for stor vekt på de nasjonale satsene. Det er det flere grunner til:

  • Kommuner uten private barnehager, har i gjennomsnitt høyere driftskostnader enn kommuner med private barnehager.
  • Det er kostnadsnivået i barnehagens hjemkommune som danner grunnlaget for driftstilskudd lokalt. Og kostnadsnivået – og utviklingen i kostnader – varierer sterkt fra kommune til kommune.
  • Det kan være forskjeller på hvilke kostnader den enkelte kommune holder utenfor beregningsgrunnlaget og det som Telemarksforsking legger til grunn i sine nasjonale beregninger.

Derfor anbefaler PBL medlemsbarnehagene om ikke å se for mye på de nasjonale satsene, og i stedet vente med å vurdere egen driftssituasjon frem til hjemkommunen har fattet vedtak om satser for 2025 – senest 31. oktober.

Kapitaltilskudd

Det er ikke gjort endringer i måten kapitaltilskudd beregnes på. Barnehager plasseres som tidligere i fire kategorier, basert på byggeår.

Samlegruppen med de eldste barnehagene er nå de som er bygget i 2016 eller tidligere. Om lag ni av ti private barnehager ligger i denne kategorien i 2025.

Familiebarnehager

For familiebarnehager gjelder samme prinsipp som for ordinære barnehager, nemlig at nasjonal sats gjelder i kommuner uten egne tilsvarende barnehager.

Ettersom det bare er registrert fire kommunale familiebarnehager i landet, gjelder derfor nasjonal sats de aller fleste steder.

Driftstilskuddssatsene til familiebarnehagene er differensiert både etter arbeidsgiveravgiftssoner og foreldrebetaling. Se tabeller:

For mer informasjon, herunder satser for åpne barnehager, se Telemarksforskings notat.