Veldig mange private barnehager har opplevd – og opplever fortsatt – økonomien som svært utfordrende.
I 2021 gikk fire av ti private barnehager med underskudd. Gjennomsnittlig årsresultat for de ordinære private barnehagene var på 0,8 prosent.
I 2022 var den gjennomsnittlige tilskuddsøkningen for private barnehager ikke i nærheten av å kompensere for lønnsvekst, prisvekst og redusert foreldrebetaling.
Grunnet kuttet i pensjonspåslaget fra 13 til 10 prosent, var det nedgang i tilskudd – også nominelt – for barnehager som inngår i et konsern.
Enkeltstående barnehager fikk i 2022 i gjennomsnitt en liten økning i kroner og øre, men på grunn av høy lønns- og prisvekst, var det realnedgang på driftstilskuddene.
Øker med 8-11 prosent
Foreløpige tall fra samfunnsøkonomisk avdeling i PBL indikerer at barnehagene i gjennomsnitt går en litt bedre 2023 i møte enn hva som var tilfelle for 2022.
Gjennomsnittlig tilskuddssats for små barn (0-2 år) ser i år ut til å bli 262.000 kroner for enkeltstående barnehager og 258.000 kroner for barnehager i konsern, viser tall PBL har publisert på faktanettstedet barnehagemonitor.no.
Sammenlignet med 2022 er dette en økning på mellom 8-10 prosent for enkeltstående barnehager og 9-11 prosent for barnehager i konsern.
Diagrammet viser gjennomsnittlig tilskuddssatser fra 2013 og frem til i dag. Alt om tallene, også for din kommune, finner du på www.barnehagemonitor.no.
Leder for samfunnsøkonomisk avdeling i PBL, Bjørn-Kato Winther mener det er tre forklaringer på økningen:
- Økte kostnader i kommunale barnehager i 2021 påvirker tilskuddsgrunnlaget.
- Økt forventet lønns- og prisvekst for den inneværende toårsperioden (2022-2023).
- Den vedtatte reduksjonen i makspris (foreldrebetaling) kompenseres med høyere driftstilskudd.
– Grovt sett innebærer økningen i driftstilskudd at barnehagene i snitt får finansiert den samme kvaliteten som de fikk i 2021. Men de henter ikke inn igjen det de fikk «for lite» i 2022. Og på grunn av kuttet i pensjonstilskuddet, får private barnehager mindre økning i sine driftstilskudd enn kommunene har hatt kostnadsøkning i sine egne barnehager, sier Bjørn-Kato Winther.
Fortsatt svært alvorlig
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL er glad for at barnehagene i gjennomsnitt vil komme bedre ut tilskuddsmessig i 2023 sammenlignet med 2022. Men han påpeker at det fortsatt er stor uro i sektoren.
– Gjennom kuttet i pensjonspåslaget har Stortinget vedtatt å svekke finansieringen med mer enn det sektoren som helhet hadde i overskudd før kuttet. Det kan, med en tankegang tilpasset offentlig sektor, virke ganske greit. Men mange vil ikke klare seg, og enda flere vil ikke klare å jobbe langsiktig med kvalitetsutvikling, vedlikehold og oppgradering av leke- og oppholdsarealer. Det bør ansvarlige politikere ta på høyeste alvor, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Han er tydelig på at mangfoldet svekkes her og nå – ikke bare en gang i fremtiden.
– De siste ukene har det vært mange saker i media om private barnehager som velger å kaste kortene, enten gjennom nedleggelse eller salg til kommunen. Og der kommunen overtar, vil de i mange tilfeller ikke kunne drive videre med den egenarten som barnehagen hadde da den ble drevet i privat regi. Når sektoren sultefôres, forsvinner gode tilbud og mangfoldet svekkes, sier Schjelderup.
Fortsatt store forskjeller
Fortsatt er det betydelige forskjeller fra kommune til kommune, hvor gode rammebetingelser barnehagene har til å oppfylle de samme nasjonale kvalitetskravene.
For eksempel er det mer enn 80.000 kroner i forskjell på driftstilskudd per småbarn mellom kommunen som har den tiende høyeste satsen (Aurland) og den tiende laveste satsen (Tønsberg).
I 113 kommuner ligger driftstilskuddet under landsgjennomsnittet. Aller nederst finner vi Ullensaker, Rana, Våler (Innlandet), Giske, Fauske, Malvik og Kristiansund. I disse kommunene ligger småbarnssatsen mellom 30.000 og 40.000 under landsgjennomsnittet.