Departementet gir PBL medhold i prinsipielt viktig klagesak om likebehandling i Arendal

Espen Rokkan, direktør i PBLs arbeidsgiveravdeling, mener saken i Arendal illustrerer noen av utfordringene barnehagesektoren vil møte dersom kommunene får økt frihet til å bestemme vilkårene for finansiering av private barnehager.

Departementet gir PBL medhold i prinsipielt viktig klagesak om likebehandling i Arendal

Arendal kommune vedtok for et år siden å redusere foreldrebetalingen i kommunale barnehager med 500 kroner i måneden uten å sette private barnehager i stand til å gjøre det samme. Kunnskapsdepartementet er tydelig på at dette er i strid med regelverket.

Publisert:

Det uttalte målet med Arendal kommunes vedtak om å sette ned foreldrebetalingen, var å gjøre kommunale barnehager mer attraktive i en kommune med flere barnehageplasser enn barn.

PBL mener vedtaket er i strid med det lovfestede prinsippet om økonomisk likeverdig behandling – og derfor prinsipielt viktig.

Etter en klage ga imidlertid Statsforvalteren kommunen rett. Derfor sendte PBL i januar 2021 saken til Utdanningsdirektoratet for vurdering. Utdanningsdirektoratet har senere sendt saken til Kunnskapsdepartementet.

7. desember har departementet konkludert ved å tolke regelverket på samme måte som PBL gjør.

Foreldrenes andel går ned

I henhold til barnehageloven skal private og offentlige barnehager ha økonomisk likeverdig behandling.

Beregningen av tilskudd til private barnehager skjer litt forenklet ved at kommunen legger kostnadene for sine egne barnehager fra to år tilbake til grunn, og deretter trekker fra vedtatt foreldrebetaling i kommunale barnehager for tilskuddsåret.

Dette danner grunnlag for hvilket tilskudd private barnehager skal ha per barn.

PBL har overfor Arendal kommune argumentert for at hvis 100 prosent av de kommunale driftsutgiftene skal dekkes, og foreldrenes finansieringsandel for eksempel reduseres fra 18,5 til 16 prosent, vil den kommunale finansieringsandelen måtte øke tilsvarende.

Dermed må kommunens faktiske foreldrebetaling for tilskuddsåret brukes i regnestykket, og ikke den nasjonalt vedtatte maksprisen.

KD: Vedtatt foreldrebetaling skal trekkes fra

I tolkningsuttalelsen fra Kunnskapsdepartementet heter det blant annet:

«Departementet mener at det er den vedtatte foreldrebetalingen for kommunale barnehager i kommunen i det aktuelle tilskuddsåret som skal trekkes fra ved beregningen av tilskuddssatsen til de private barnehagene i kommunen etter finansieringsforskriften § 3. Dette gjelder både hvis kommunens foreldrebetaling er den samme som maksimalprisen fastsatt av Stortinget og hvis kommunen lokalt har fastsatt en lavere foreldrebetaling i sine barnehager enn maksimalprisen.»

Hvis en kommune i et sjeldent tilfelle skulle kreve høyere foreldrebetaling enn maksprisen, vil imidlertid maksprisen ligge til grunn for beregningen av tilskudd til de private barnehagene.

Utgjør millioner i etterbetaling

Saken er på bakgrunn av departementets tolkning sendt tilbake til Statsforvalteren for ny vurdering.

Etter alt å dømme er dette en ren formalitet der konklusjonen blir at Arendal kommune må etterbetale tilskudd for 2021 til de private barnehagene i kommunen.

Foreløpige estimater utført av PBL indikerer at etterbetalt tilskudd vil beløpe seg til mellom syv og åtte millioner kroner.

Aktiv forskjellsbehandling

Da Arendal kommune vedtok å sette ned foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene med 500 kroner per måned, var et uttalt mål å få flere småbarnsforeldre til å ville søke plass i kommunale barnehager.

– Aktiv forskjellsbehandling, særlig når det forsøkes gjort gjennom bruk av skattepenger for å påvirke etterspørselen i kommunens favør, er ikke beskyttelsesverdig, sa direktør for PBLs arbeidsgiveravdeling, Espen Rokkan, da saken var aktuell i januar.

Han la til:

–  Saken illustrerer også noen helt klare utfordringer som vi vil møte dersom kommunene i fremtiden får økt frihet til selv å avgjøre hvordan finansieringen av barnehagesektoren skal foregå.