– Det å redusere tilskudd fra private barnehager som allerede går i underskudd, kombinert med en nasjonal bemanningsnorm som ikke er finansiert vil resultere i at mangfoldet svekkes, i stedet for at det bevares, slik regjeringen ønsker, advarer administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe.
Mens regjeringen legger til grunn at private barnehager har gjennomsnittlige pensjonskostnader på 7,7 prosent av lønnskostnadene, konkluderer Lillevold & Partners med at de reelle kostnadene, i et representativt utvalg på 255 PBL-barnehager, er 10,7 prosent pluss kostnader til AFP.
– Det er blitt en etablert sannhet at private barnehager får utbetalt pensjonstilskudd på en milliard kroner mer enn de har i pensjonskostnader. Denne rapporten bekrefter det vi har sagt hele tiden, nemlig at tallmaterialet som Telemarksforsking har levert til Kunnskapsdepartementet gir et helt feilaktig bilde av virkeligheten. Metodesvakheten i regjeringens pensjonsrapport får pensjonskostnadene til å fremstå som flere hundre millioner kroner lavere enn de faktisk er, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL (Private Barnehagers Landsforbund).
Finansiering av private barnehager
Finansiering av private barnehager
- Siden 2010 har andelen private barnehager som går i underskudd ligget på mellom 24,4 prosent og 34,2 prosent. I 2017 gikk 30,6 prosent av barnehagene i underskudd.
- 67.816 barn går i en privat barnehage som ikke får finansiert bemanningsnormen.
- 975 private barnehager får tilskudd fra kommunen basert på en dårligere bemanning enn det som følger av bemanningsnormen.
- 32 prosent av barnehagene er usikker på om de har grunnlag for videre drift etter innføringen av bemanningsnormen.
- 9 prosent av barnehagene har ikke grunnlag for videre drift etter innføringen av bemanningsnormen.
- Kilder: Utdanningsdirektoratet ,Barnehagemonitor.no og tilskuddssatser fra 255 kommuner.
Høring om regulering
26. juli er høringsfristen i forbindelse med regjeringens arbeid med ny økonomisk regulering av private barnehager. Ett av forslagene til Kunnskapsdepartementet er å redusere tilskuddet til pensjoner i private barnehager, «slik at det i større grad gjenspeiler pensjonsutgiftene i de private barnehagene.»
Private barnehager får et pensjonstilskudd på 13 prosent av gjennomsnittlig lønnskostnader per barnehageplass i kommunale barnehager i hjemkommunen.
I høringsnotatet bygger departementet forslaget på tall fra Telemarksforsking som viser at private barnehager har pensjonskostnader på 7,7 prosent av lønnskostnadene. Tallene har Telemarksforsking kommet fram til ved å hente ut regnskapsdata fra Utdanningsdirektoratets rapporteringssystem BASIL.
Ved bare å hente tall fra BASIL, fanger man blant annet ikke opp den delen av pensjonskostnadene som betales fra barnehagens premiefond og som dermed ikke belastes barnehagens regnskap. Dette gir i ytelsesbaserte pensjonsordninger et ufullstendig bilde av kostnadene, ifølge en rapport aktuarfirmaet Lillevold & Partners har utarbeidet på oppdrag fra PBL:
«Årspremien går til å dekke fremtidige pensjonsutbetalinger og er fastsatt etter forutsetninger som skal sørge for det. Likevel vil ikke nødvendigvis årets betalte premie være det mest representative for å måle pensjonskostnaden», skriver Lillevold & Partners.
Ny rapport – nye tall
Aktuarfirmaet har i rapporten beregnet de reelle pensjonskostnadene i et representativt utvalg på 255 barnehager med PBL-tariff. Konklusjonen er at «årets gjennomsnittlige pensjonsopptjening som andel av lønn er på 10,7 %».
Kostnader knyttet til AFP kommer på toppen av dette. For barnehager med PBL-tariff utgjør dette i 2018 ytterligere 0,8 prosent.
«I sum er dermed de reelle pensjonskostnadene, som kan sammenlignes med ytelser man får som kommunalt ansatt, på 11,5 prosent for PBLs tariffområde. Dette er fremdeles lavere enn pensjonstilskuddet som utgjør 13 prosent av kommunal lønnskostnad, men ikke i nærheten av det nivået som rapporten fra Telemarksforsking indikerer», skriver PBL i sitt høringssvar.
Anne Lindboe i PBL er sterkt kritisk til Kunnskapsdepartementets innhenting av data.
– Når regjeringen legger så feilaktige premisser til grunn for en høring om nye regler for private barnehager, så svekker de verdien av høringen. Blir forslaget om kutt i pensjonstilskudd vedtatt, vil det bidra til å svekke mangfoldet og kvaliteten i sektoren, mens det er det motsatte regjeringen ønsker å oppnå, sier Anne Lindboe i PBL.
Må gå gjennom helheten
For PBL er det uansett et viktig poeng at det vil være alvorlig å endre deler av tilskuddssystemet uten å gå grundig gjennom helheten. Allerede i 2014 skrev Kunnskapsdepartementet at det er «viktig at graden av overkompensasjon knyttet til pensjonsutgiftene sees i sammenheng med underkompensasjon knyttet til kapitaltilskuddet.»
PBL har indikasjoner på at underkompensasjonen av kapitalkostnader kan være omtrent på samme nivå som overkompensasjonen av pensjonskostnader.
Et generelt kutt i pensjonstilskuddet vil ifølge PBL kunne rammesektoren hardt. Allerede går tre av ti private barnehager med underskudd. Ytterligere flere vil få problemer når de 1. august skal innfri en bemanningsnorm som i mer enn 100 kommuner ikke er finansiert.
For barnehager som allerede sliter økonomisk, vil regjeringens foreslåtte nedjustering av pensjonstilskudd ifølge Anne Lindboe tvinge fram flere nedleggelser eller salg av barnehager.
– Dermed risikerer vi nå at regjeringen svekker mangfoldet og kvaliteten i sektoren, mens det er det motsatte regjeringen prøver å oppnå, sier PBL-direktøren.
Lindboe understreker at hun anerkjenner regjeringens intensjoner i sitt arbeid med ny regulering av private barnehager. PBL ønsker enda større åpenhet og transparens om hvordan private barnehager disponerer offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Mange av forslagene til regjeringen får derfor også PBLs støtte.
– Det er ikke i sektorens interesse at barnehagene får høyere tilskudd enn det som oppfattes som rimelig. Men reguleringene må heller ikke slå urimelig ut andre veien. Derfor mener vi Kunnskapsdepartementet må hente inn i tall på hvordan kapitaltilskuddet treffer i forhold til de reelle utgiftene, slik at de ulike elementene i finansieringsordningen kan vurderes som helhet, sier Anne Lindboe.