– 2021 var året da barnehagene var forespeilet økte tilskudd etter innføringen av bemanningsnormen. Nå blir utviklingen motsatt. Det er alvorlig, og det er enda en grunn til at ansvarlige politikere må dra i nødbremsen og fryse kuttet i pensjons- og kapitaltilskuddene frem til vi har fått en grundig gjennomgang av økonomien og rammevilkårene i sektoren, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
PBL får fortløpende informasjon om tilskuddssatser fra de ulike kommunene og jobber nå intensivt med å kontrollere disse. I skrivende stund har PBL oversikt over satsberegninger i mellom 160 og 170 kommuner.
Tilskudd øker mindre enn prisvekst
Summen av endringer i rammebetingelsene for private barnehager i 2021, indikerer at mange private barnehager går en krevende tid i møte:
- PBL meldte nylig at driftstilskuddene til private barnehager i 2021 – helt uavhengig av regjeringens foreslåtte kutt i pensjonstilskuddene – vil øke mindre enn forventet lønns- og prisvekst.
- Det foreslåtte kuttet i pensjonstilskudd vil dra 215 millioner kroner ut av sektoren i 2021.
- I tillegg vil alle private barnehager få mindre kapitaltilskudd i 2021 enn i 2020. PBL har tidligere beregnet nedgangen til opptil 245 millioner kroner på landsbasis.
700 millioner for lite
Private barnehager får i år, etter PBLs anslag, offentlige tilskudd til drift og kapital på om lag 21,4 milliarder kroner. Skulle sektoren ha fått en økning som tilsvarer estimert lønns- og prisvekst, ville behovet vært 22 milliarder kroner i 2021.
Basert på satsvedtak fra 161 kommuner, og forutsatt at aktivitetsnivået ikke endrer seg, har PBL beregnet at barnehagene vil få tilskudd på cirka 21,3 milliarder kroner i 2021.
Det betyr at de samlede tilskuddene, justert for forventet lønns- og prisstigning, vil bli nærmere 700 millioner kroner lavere i 2021 enn i 2020.
Det tilsvarer en realnedgang på 3,2 prosent – cirka 2 prosent for enkeltstående barnehager og 4,2 prosent for barnehager i konsern.
Var forespeilet økning
Dette står i skarp kontrast til forventningene i sektoren om økte tilskudd som en konsekvens av at en rekke kommuner måtte øke bemanningen i kommunale barnehager i 2019 for å innfri bemanningsnormen. Ettersom private barnehager får driftstilskudd basert på kostnader i kommunale barnehager to år i forveien, ville nettopp 2021 være et år hvor etterslepet av en underfinansiert norm skulle hentes inn.
– Mange barnehager har måttet sette utviklingsarbeid og vedlikehold på vent, og dessuten måttet bruke av oppsparte midler for å komme over denne kneiken. Det er stor grunn til bekymring hvis rammebetingelsene til disse barnehagene blir ytterligere svekket i 2021, sier Anne Lindboe.
I siste offentliggjorte regnskapsår, 2018, hadde private barnehager i sum et netto overskudd på 888 millioner kroner. Dette året gikk en av tre barnehager med underskudd.
Regnskapstallene til private barnehager blir offentliggjort av Statistisk Sentralbyrå førstkommende mandag, 30. november. Foreløpige tall fra PBL Regnskap indikerer imidlertid at andelen barnehager med underskudd har økt til cirka fire av ti.
Bærekraften virkelig i fare
Lindboe påpeker at barnehagene ikke har noen reelle muligheter til å øke inntektene. Og skal de følge nasjonale normer for grunnbemanning og pedagogtetthet, er det lite handlingsrom på kostnadssiden.
– Vi har i lang tid argumentert for at et kutt i pensjonstilskuddet ikke kan skje uten at regjeringen foretar en helhetlig gjennomgang av finansieringen, og på den måten forsikrer seg om at barnehagene har bærekraftige økonomiske rammer. De ferske tallene om tilskuddsnivået for 2021 er nok en indikasjon på at bærekraften virkelig er i fare, sier Lindboe.
Usikkerhet om effekten
Anne Lindboe mener det gir stor grunn til bekymring på vegne av en allerede hardt presset barnehagesektor når tilskuddene øker mindre enn forventet lønns- og prisvekst.
Men hun påpeker at det foreløpig er knyttet stor usikkerhet til hvor hardt dette vil slå ut for den enkelte barnehage.
Anslagene sier noe om utviklingen på landsbasis, ikke om netto effekt i den enkelte kommune eller barnehage. Videre vil man først om et år ha fullstendig oversikt over hvor godt tilskuddene i 2020 har truffet med behovet for finansiering.
Halvparten budsjetterer med underskudd
Som PBL tidligere har omtalt, har nesten halvparten av PBLs medlemsbarnehager budsjettert med underskudd i 2020. Budsjettene ble imidlertid satt opp før covid-19-pandemien, og det er ikke kjent hvordan pandemien totalt sett har påvirket kostnadene i barnehagene.
På den ene side rapporterer barnehager om at de har økte kostnader knyttet til smittevern, men på den annen side har for eksempel årets tariffoppgjør gitt lavere lønnsvekst enn det som lå til grunn for tilskuddsvedtakene.
Det er også knyttet betydelig usikkerhet til hvor hardt nedgangen i kapitaltilskudd vil ramme barnehagene. Nedgangen er begrunnet med lav prisvekst og historisk lav rente.
Regjeringen hevder reduksjonen dermed ikke vil påvirke rammebetingelsene, men som PBL tidligere har dokumentert, så er det veldig mange barnehager som ikke får lavere kapitalkostnader selv om fastrentenivået i Husbanken er lav.