– Når kommunene gjør feil i sine tilskuddsberegninger, vil penger som etter regelverket skal gå til barn i barnehager, i stedet gå til helt andre formål. Sånn skal det ikke være. Derfor er det viktig at vi i PBL har samfunnsøkonomer og jurister som kan dette regelverket veldig godt og som kan avdekke saker der kommuner bevisst eller ubevisst regner feil på tilskuddene, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
De tre siste årene har klager fra PBL på tilskuddsberegninger ført til at det er flyttet på nærmere 300 millioner kroner.
I de aller fleste tilfellene har kommunene beregnet for lave tilskudd til private barnehager. Men det er også en del saker der opprinnelig tilskuddssats har vært for høy.
– Vårt prinsipp er at rett skal være rett. Oppdager vi at kommuner har regnet feil i barnehagenes favør, melder vi ifra om dette også. Men i disse tilfellene blir det ikke så langvarige klageprosesser som i noen av tilfellene da kommunene beregner for lave tilskudd, sier Anne Lindboe.
PBLs erfaring hvert år er at omtrent halvparten av kommunene feilberegner tilskudd.
– Vi mener dette er gode argumenter for at det nye nasjonale tilsynet som skal føre kontroll med økonomien i private barnehager også må få ansvar for å kontrollere kommunenes beregninger av tilskudd til private barnehager, sier Anne Lindboe.
2020:
Økt tilskudd etter klager: | 93.796.936,- |
Redusert tilskudd etter klager: | 2.935.325,- |
Sum effekt etter feilberegninger: | 96.732.261 |
2019:
Økt tilskudd etter klager: | 92.438.399,- |
Redusert tilskudd etter klager: | 20.960.683,- |
Sum effekt etter feilberegninger | 113.399.082,- |
2018:
Økt tilskudd etter klager: | 70.837.313,- |
Redusert tilskudd etter klager: | 13.602.559,- |
Sum effekt etter feilberegninger | 84.439.873,- |
Samlet 2018, 2019 og 2020:
Økt tilskudd etter klager: | 257.072.648,- |
Redusert tilskudd etter klager: | 37.498.567,- |
Sum effekt etter feilberegninger: | 294.571. 215,- |