Det er den umiddelbare reaksjonen til administrerende direktør i PBL Anne Lindboe etter at Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fredag formiddag la frem regjeringens høringsforslag til nye reguleringer av private barnehager.
Regjeringen foreslår:
- Et nasjonalt økonomisk tilsyn delegeres til Utdanningsdirektoratet. Kommunene skal fortsatt føre tilsyn med barnehagens kvalitet, sikkerhet og innhold.
- At tilskudd til pensjon blir nedjustert fra dagens pensjonssjablong på 13 prosent. Regjeringen har ikke tallfestet noe forslag til ny kompensasjon av pensjonskostnader.
- En tydeliggjøring av dagens bestemmelse om bruk av tilskudd og foreldrebetaling og en ny statlig veileder om dette.
- At hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Det skal ikke være tillatt å eie eller drive annen virksomhet i rettssubjektet som skal drive barnehage. Regjeringen ønsker at de minste barnehagene skal få fritak for krav om utarbeidelse av offentlig tilgjengelig årsregnskap med balanse, inkludert egenkapital, gjeld og avsetning til utbytte.
- Å vurdere om private barnehager skal få forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak.
- Å vurdere om dispensasjonssøknader fra bemanningskravene bør flyttes til et uavhengig organ eller om lokal barnehagemyndighet skal organiseres slik at det sikres uavhengighet og likebehandling av private og kommunale barnehager
- Å vurdere om det bør bli lettere å få tilskudd til nye barnehager
- Å be om høringsinstansenes syn på om kommunene skal ha mulighet til å prioritere ideelle barnehager. Regjeringen ønsker også en avklaring på hva som definerer en ideell barnehage.
PBL er fornøyd med flere av signalene fra regjeringen – ikke minst at regjeringen foreslår å flytte økonomisk tilsyn med private barnehager ut av kommunene og opp til Utdanningsdirektoratet. Dette er ifølge administrerende direktør Anne Lindboe et første viktig skritt i retning et uavhengig og kompetent tilsyn som PBL har etterlyst i mange år.
Lindboe mener imidlertid at gjennomgangen på langt nær er så helhetlig som regjeringen signaliserte da den ble igangsatt høsten 2017.
– Det er skuffende at regjeringen foretar en gjennomgang av reguleringene uten å berøre selve hovedproblemet, nemlig et tilskuddssystem som legger til rette for forskjellsbehandling av barn, som er uforutsigbart og som truer mangfoldet og kvaliteten i barnehagene, sier Anne Lindboe.
Strengere krav med PBLs modell
I dagens finansieringsmodell får private barnehager sine tilskudd basert på faktiske kostnader i hjemkommunens egne barnehager. Dermed blir kommuner dobbelt opp belønnet dersom de kutter i ressursbruken i sine egne barnehager.
PBL har i mange år tatt til orde for å knytte finansieringen av de private barnehagene direkte mot objektive kvalitetskriterier. PBL-direktøren konstaterer at regjeringen ikke har lyttet til PBLs forslag om å gå enda lenger i reguleringen av private barnehager for å sikre kvaliteten og mangfoldet i barnehagesektoren.
– Vi ønsker en regulering som gir samfunnet trygghet for at pengene som er bevilget til barnehager, brukes slik de skal. Derfor har vi i flere år tatt til orde for en finansieringsmodell som gir kommunene muligheter til å trekke i tilskuddene til private barnehager som ikke leverer på forventet bemanning, pedagogtetthet eller kan dokumentere gode lønns- og pensjonsvilkår for sine ansatte. Med dagens system, som regjeringen ikke gir noen signaler om at den vil endre, får barnehager samme tilskudd uansett om de følger nasjonale og lokale normer eller ikke. Og barnehager med en minimumspensjon på to prosent får det samme tilskuddet som barnehagene som tilbyr pensjonsytelser helt på linje med den offentlige tjenestepensjonen. Med PBLs forslag til finansieringsmodell ville det blitt strengere krav til både kommuner og barnehager med tanke på å følge opp de normene Stortinget har vedtatt sier Anne Lindboe.
Hun ønsker i dag ikke å gå veldig detaljert inn i enkeltelementene i høringsnotatet, men sier at PBL vil jobbe grundig med dette før høringsfristen utløper.
Hun merker seg imidlertid at kunnskapsministeren på flere av punktene i høringsnotatet ikke vil konkludere med hvilken løsning regjeringen ser for seg å velge.
– Dersom regjeringen er så åpen som den hevder, vil dette gi reelle muligheter til å bringe inn viktige fakta og argumenter inn i saken før endringer i lovverket trer i kraft, sier Lindboe.
- Høringsfristen er satt til 26. juli. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med nytt lovforslag i løpet av 2019.