Ordningen med kapitaltilskudd bygger på en forutsetning om at barnehager eier bygg og skal i teorien dekke barnehagenes rente- og avskrivingskostnader. Dagens kapitaltilskudd avtar trinnvis etter alder på barnehagens bygg, målt fra barnehagens godkjenningsår.
Ordningen er lite treffsikker, særlig for barnehager som ikke eier egne lokaler. Og ordningen tar i begrenset grad høyde for kapitalkostnader knyttet til utbygging/renovering.
Ifølge 2019-tall fra Telemarksforsking eier 53 prosent av barnehagene sine lokaler. 26 prosent leier av eksterne, mens 21 prosent leier av konsern.
I 2021 får private barnehager fra kr 23.900,- til 9.300,- per barn i kapitaltilskudd, alt etter barnehagenes godkjenningsår. Barnehager som er 0-2 år gamle får høyeste sats, 3-5 år nest høyeste sats, 6-8 år nest laveste sats, mest de som er 9 år og eldre (i 2021 barnehager godkjent i 2012 eller tidligere) har laveste sats.
Gjennom innsynskrav til kommunene har PBL, som eneste miljø i Norge, logget kapitaltilskudd for 97 728 barnehageplasser (2021). Disse utgjør 77 prosent av ordinære barnehageplasser innrapporter 15.12.2020. Gjennomgangen viser at 86,5 prosent av plassene mottar laveste kapitaltilskuddssats.
Et estimat utført av PBL indikerer at private barnehager i 2021 får mellom 35 og 40 millioner kroner mindre i kapitaltilskudd som følge av at barnehager flyttes nedover på «stigen».
Kapitaltilskuddet, slik det er utformet i dag, er lite treffsikkert og bør avskaffes og erstattes med et arealtilskudd.
Det er imidlertid ikke enkelt å sikre likebehandling mellom kommunale og private barnehager på dette området. De færreste kommuner beregner kapitalkostnader på egne bygg på en måte som gjør det mulig å sammenligne. Det som imidlertid synes klart, basert på de få kommunene som gjør slike beregninger, er at nivåene på dagens kapitaltilskudd til private barnehager ikke er for høye.
I kvalitets- og mangfoldmodellen vil vi etablere et nytt arealtilskudd. Arealtilskuddet vil i det ytre ligne på kapitaltilskuddet, men i større grad ta inn over seg de reelle arealkostnadene for barnehager, uavhengig av om de leier eller eier, og der det tas hensyn til arealkostnadene gjennom bygningenes livsløp.
Det er i tillegg behov for å definere når et bygg skal kunne renoveres/oppgraderes til moderne standard, slik at inngangsverdien/bygge-/rehabiliteringskostnaden oppdateres. For eksempel kan man tenke seg en samlet økonomisk levetid på 30 år, selv om blant annet tekniske anlegg kan ha reell levetid som er kortere. Dette må utredes nærmere.
Arealtilskuddet tar utgangspunkt i standard byggekostnader i oppføringsåret, med tall fra for eksempel Norsk Prisbok, en prisdatabase som inneholder bred og mangfoldig prisinformasjon om kostnader for et byggeprosjekt. Deretter legges det til komponenter fra standard livssykluskostnadsberegninger, der følgende kostnader inngår:
- Drift
- Vedlikehold
- Utskiftning
- Energi
- Renhold
- Vann
- Avløp
Disse komponentene trekkes samtidig ut av beregningsgrunnlaget for driftstilskudd (grunntilskudd).