Dagens styring av barnehagesektoren skjer i all hovedsak på nasjonalt nivå. Det er nasjonalt vedtatt foreldrebetaling, nasjonalt vedtatte regler for søskenmoderasjon og inntektsgradert betaling, nasjonale regler for samordnet opptak, nasjonale regler for pedagog- og bemanningstetthet og nasjonale regler for pensjons- og kapitaltilskudd til private barnehager.
Staten stiller like krav til innhold og kvalitet, men sikrer ikke i tilstrekkelig grad lik finansiering for å imøtekomme kravene. Dette skaper problemer for kommunene og for alle barnehager.
Det er vanskelig å se for seg jevnere og høyere kvalitet dersom hver enkelt kommune fritt skal definere kvalitetskrav og finansieringen av disse. For å sikre høy og jevn kvalitet på barnehagetilbudet til barna, er det riktig med nasjonale minimumskrav til kvalitet og tilsvarende finansiering fra staten.
Dette kan likevel ikke være til hinder for at det lokale selvstyret kan gå utover nasjonale minimumskrav, og stille vilkår om innfrielse av disse for full uttelling på tilskudd. Slik vil kommuner med ambisjoner ut over nasjonale minstekrav forsikre seg om at økte tilskudd til private barnehager går til økt bemanning og ikke til økte overskudd. På den måten vil en få en bedre balanse enn i dag mellom nasjonal og kommunal styring av barnehagesektoren.
I tillegg til de variantene av lokale tilleggskrav og avkortningsmekanismene som er redegjort for over, vil kommunene også kunne innføre krav om åpningstid, for eksempel krav om minimum uker åpent i løpet av året og krav om stedlig ledelse for at barnehagen skal unngå avkortning i tilskuddet.
Kvalitets- og mangfoldmodellen inneholder, slik den er utarbeidet per i dag, ikke dissemekanismene. Men ved behov kan dette implementeres.
Det er også viktig å merke seg at noen barnehager vi ønske å drive med utgangspunkt i for eksempel en alternativ pedagogikk, og/eller har utvidet formål om å gi tilbud basert på livssyn. Slike barnehager kan på den bakgrunn ha en ubetinget rett til å ikke delta i enkelte kommunale satsinger. Barnehager som avstår fra kommunale satsinger, må akseptere avkortning i tilskudd og at det føres tilsyn med at barnehagene det gjelder har ivaretatt det de kommunale satsingene har tilført barnehager som har deltatt i satsingene.