Private barnehager er et positivt bidrag til samfunnsøkonomien. De leverer i dag minst like gode tjenester til en lavere kostnad for det offentlige, sammenlignet med kommunale barnehager.
I gjennomsnitt hadde ikke ordinære private barnehager et årsresultat på mer enn 2,2 prosent i 2019.
Det er ikke foretatt noen helhetlig og grundig gjennomgang av alle elementene i dagens finansieringsordning av private barnehager. Men skal økonomien sikre innfrielse av nasjonale og lokale kvalitetskrav og være bærekraftig for alle typer private barnehager, må eventuelle endringer i offentlige innsatsen på ett punkt balanseres opp mot konsekvensene dette vil få for totalen.
Å finansiere pensjon helt eller delvis ved kostnadsdekning er uansett problematisk, rent prinsipielt. Prinsippet om økonomisk likeverdig behandling bygger på at private barnehager får tilskudd som baserer seg på kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager, ikke kostnadene i egen barnehage.
Åpner man for kostnadsdekning som prinsipp, vil noen kunne etterspørre finansiering etter regning av alle andre sider ved driften på samme måte: Seniorordninger, vikarer, leiekostnader, kompetanseheving, vedlikehold og så videre.
På pensjonsområdet gjelder i dag en mellomløsning i form av en pensjonssjablong.
Kommunale barnehager har i gjennomsnitt rapportert en brutto pensjonskostnad på 17,9 prosent (median: 18,2 prosent) av lønnsgrunnlaget (KOSTRA 2018). Mellom kommunene varierer pensjonskostnadene betydelig, fra 14 til 24 prosent av lønnsgrunnlaget.
Private barnehager klarer å levere like gode pensjonsordninger til sine ansatte for en lavere pris enn det offentlige og får et pensjonspåslag på 13 prosent av lønnsgrunnlaget i de kommunale barnehagene.
Dette skulle ifølge de opprinnelige beregningene sikre at 90 prosent av private barnehager får sine reelle pensjonskostnader dekket. Barnehager med vesentlig høyere kostnader, får dette dekket etter søknad, men med kommunens egne pensjonskostnader som «tak».
Denne ordningen er videreført i Kvalitets- og mangfoldsmodellen, med et par justeringer. Bakgrunnen er som følger:
Private barnehager er offentlig finansierte, også på pensjon. Det bør derfor kunne forutsettes at 100 prosent av de ansatte i private barnehager har en tjenestepensjonsordning som i sum gir ytelser på nivå med den offentlige tjenestepensjonen som gjelder for ansatte i kommunale barnehager.
Dette er i dag tilfelle for minst 95 prosent av de ansatte i den private delen av sektoren.
Private barnehager må i fremtiden ha en finansiering som gir barnehagene forutsetninger for å gi sine ansatte like gode pensjonsytelser som det offentlige. Samtidig bør det være i både barnas, barnehagenes og kommunenes interesse at barnehagene har insentiver til å forhandle seg frem til best mulig pensjonsavtaler til lavest mulig pris.
For å oppnå dette er pensjonskostnader dekket gjennom sjablonger et langt bedre virkemiddel enn pensjonskostnader dekket etter regning. Jo flere barnehager som får dekket pensjonskostnadene etter regning, jo mer vil ordningen mest av alt være i forsikringsbransjens interesse.
Sjablonger reduserer også konfliktflatene mellom private barnehager og kommunene, ved at det lokalt ikke blir veldig mange diskusjoner om hvilke kostnader som skal kunne kreves kompensert.
Basert på reelle kostnader i sektoren, vel dokumentert av Lillevold & Partners og Storebrand, settes følgende sjablonger:
- Alderspensjonssparing og tilleggsdekninger: 11 prosent
- AFP: 2 prosent
- Dokumenterbare kostnader over sjablong, inkludert overgangskostnader ved endringer av ordninger, dekkes etter regning.
- Barnehager som ikke kan dokumentere at de har ordninger på nivå med bransjestandard, får dekket pensjonskostnader etter regning/avkortes.