Ikke alle barn i samfunnet vårt blir fanget opp av systemet når de trenger det, men en dårlig barndom fører ikke alltid til problemer som voksen.

Barn med tro på seg selv, barn som opplever mening og som har en stabil barnehagelærer ved sin side, vil kunne komme styrket ut av utfordringer, mot alle odds. Et bevisst barnehagepersonell som jobber for å styrke utviklingen hos de mest sårbare barna er viktig, nettopp fordi ikke alle barn får hjelpen de trenger. Noen barn har behov for å være mer robuste enn andre, slik at de kan ha en positiv utvikling på tross av de utfordringene de lever i og møter.

Hva skal til for å hjelpe et barn dersom omsorgssituasjonen hjemme svikter eller at barnet utsettes for traumer?

Svaret er ganske entydig når vi leter i norsk og internasjonal forskning. Et barn som opplever omsorgssvikt i hjemmet eller har utfordringer på andre måter, klarer seg bedre dersom god tilknytning til andre voksne er på plass. Trygghetspersoner i barnehage og skole bidrar rett og slett til å gjøre de sårbare barna mer robuste til å takle resten av livet. Barna utvikler det man på fagspråket kaller resiliens.

I en barnehage gjenspeiles hele befolkningen. Barn i alle samfunnslag er representert. Ofte vet de ansatte i en barnehage hvilke familier som sliter og hvilke barn som kommer fra miljøer som gjør dem mer sårbare enn andre barn.

Resiliens et oversatt fra engelsk og kan forklares med: Robust nok til å klare seg bra til tross for kronisk motstand og utfordringer i livet. Jo mer resilient et barn er, jo større sjanse har barnet seg for klare seg godt.

Forskning viser altså at cirka en tredjedel av barna som vokser opp med omsorgssvikt, vold og overgrep, har en evne til å klare seg bra.

Risikofaktorer
Hvem er disse barna, og hva er årsaken til at de klarer seg godt på tross av sin vanskelige situasjon?

Med vanskelig situasjon snakker vi om barn som lever i familier med risikofaktorene:

• Høyt konfliktnivå
• Psykiske problemer
• Rus
• Dårlig økonomi

I en studie på barnehager i Canada fant Borge (2004) og Côté (2008) ut at å gå i barnehage kan beskytte. For eksempel viste det seg at barn som opplevde høy grad av risiko i hjemmet, men som begynte i barnehage i løpet av sitt første leveår, ble rapportert å ha mindre aggresjon og emosjonelle vansker, enn de barna som ikke var i barnehage, men oppholdt seg hjemme på dagtid. Barnehagen fungere som en beskyttende faktor for barn i risiko.

Særlig tre forhold bidrar til at noen klarer seg bedre enn andre;

1) barna har positive personlige kvaliteter, normal intelligens, er sjarmerende og tiltrekker seg positive reaksjoner fra omgivelsene.

2) de har evnen til å knytte følelsesmessige bånd til andre voksne i tillegg til foresatte.

3) de har tilgang til et ytre støtteapparat som f.eks. barnehage, skole og/eller organiserte fritidsaktiviteter.

En målrettet jobbing med risikoutsatte barn i barnehagen vil bidra til at flere klarer seg godt.

En betydningsfull person utenom primæromsorgsgiver (foreldrene), som de kan støtte seg på er helt avgjørende for enkelte barn.

Flere studier bekrefter dette. Spesielt en studie som er tillagt mye vekt er Jenkins & Smith (1990) den studien var tydelig på at barn som vokste opp med mye konflikter i hjemmet, men som hadde en annen nær voksen relasjon utenfor hjemmet, hadde langt færre symptomer på psykiske vansker, enn de barna som opplevde mye konflikter og som ikke hadde noen annen voksen person de kunne snakke med. Dette er støttet av flere studier i ettertid.

Barnehagens rolle
Ut fra forskningsresultatene er det ikke vanskelig å se hvilken rolle barnehagen kan ha som beskyttelsesfaktor og hvordan barnehagen kan bidra til å forebygge psykiske vansker. Ved å være en trygg tilknytning, hjelpe barna til mestring, til å bearbeide vonde opplevelser og gi barna en følelse av sammenheng, vil barnehagen kunne beskytte barna mot negativ utvikling (Killén, 2013). Barnehagen er et fellesskap som beskytter hvis barnet føler seg som en del av det. Det er personalet sin oppgave.

Barnehagen har en omsorgsfunksjon som beskytter hvis barnet føler seg tatt vare på. Ved å se barnet, vise empati, engasjere seg positivt i barnet og anerkjenne barnets følelser, kan barnehagen gi omsorgen enkelte hjem ikke har kapasitet til å gi. Dette krever at de ansatte er sitt ansvar bevisst og har kunnskap om hva som beskytter barna

Hva beskytter barna:

• At barnet har en person det stoler på og som barnet kan ha et trygt og forutsigbart forhold til. Å se barnet som det er, engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet, vise empati og ha realistiske forventninger til barnet er egenskaper alle i barnehagepersonalet bør jobbe med.
• Å styrke barnets selvbilde og gi det tro på seg selv er noe av det viktigste personalet i barnehagen kan gjøre for å fremme resiliens. Barnet får tro på seg selv og sine egenskaper. En måte å gjøre dette på, er å være et støttende stillas. Gi barna utfordringer som er litt vanskelige, og støtt barnet så det mestrer. Ikke gjør alt for barnet, men gjør det robust ved å sette det i stand til å mestre utfordringene selv.
• Oppleve sammenheng er også med på å beskytte. Et barn som opplever vanskelige situasjoner, som for eksempel en syk mor eller en skilsmisse, kan få hjelp av deg som barnehagelærer til å takle situasjonen. Snakk med barnet slik at barnet får oversikt, det kan være med å hjelpe barnet ut av situasjonen og styrke det.