Hvis man blir bekymret for at et barn ikke har det bra hjemme, vil man som barnehageansatt ha plikt til å melde bekymringen videre til barneverntjenesten i visse tilfeller. Denne plikten kalles opplysningsplikt. I de mest alvorlige og akutte tilfellene vil man også ha plikt til å avverge straffbar handling, såkalt avvergingsplikt.

Opplysningsplikt

1.Innledning

Opplysningsplikten etter barnehageloven § 46 inntrer når det er «grunn til å tro». Det man skal ha grunn til å tro, er at

• barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt
• barnet ikke får undersøkelse eller behandling for alvorlig sykdom eller skade
• barn med nedsatt funksjonsevne eller særlig hjelpetrengende barn ikke får den behandling eller opplæring det har behov for
• menneskehandel

Du trenger altså ikke være sikker på at barnet ikke har det bra – det er tilstrekkelig med en begrunnet bekymring rundt barnets situasjon. Det må være noe mer enn en vag mistanke. Bekymringen må imidlertid være knyttet til relativt alvorlige forhold.

Ofte oppstår ikke en bekymring for et barns omsorgssituasjon plutselig og akutt. Det er gjerne en rekke små hendelser som i sum fører til bekymringen. Observasjoner og utsagn bør derfor noteres ned. Barnehagen vil være tjent med å ha skriftlige rutiner for nedfellelse av slike observasjoner og utsagn, i tillegg til rutiner for hvordan bekymring skal meldes videre. Det er imidlertid viktig å være klar over at barnehagen ikke skal etterforske for å finne ut om bekymringen er knyttet til faktiske forhold – dette er barneverntjenestens og politiets ansvar.

2.Generelt

Bekymringsmeldinger skal være skriftlige. Det kan meldes bekymring både gjennom digitalt meldeskjema, og manuelt. Opplysningene som gis bør være så nøytrale og beskrivende som mulig. Opplysningene som gis skal videre være relevante for saken. Foreldrene vil ha rett til innsyn i bekymringsmeldingen fra barneverntjenesten, og dette kan det være greit å ha i bakhodet. Unngå synsing og føling – forhold deg til konkrete situasjoner, hendelser, og beskriv disse så presist og objektivt som mulig.

Opplysningsplikten er et personlig ansvar. Dette innebærer at det er den personen som kjenner på bekymringen som også har plikt til å sørge for at bekymringsmelding sendes. Det er ikke nødvendig at vedkommende selv faktisk sender bekymringsmeldingen, men man kan ikke unnlate å melde fordi noen andre for eksempel er uenig i din vurdering. I barnehager kan det være fornuftig å ha en rutine på at styrer har ansvar for å videreformidle bekymringen til barneverntjenesten. Det må legges til rette for god dialog mellom styrer og resten av de ansatte, slik at veien er kort for å drøfte bekymringen.

Kommunale barneverntjenester (barnevernvakten.no)

På barnevernvakten.no finner du oversikt over barneverntjenesten i de ulike kommunene. Her finner du også skjema for å sende inn en bekymringsmelding.