Barnehageforliket fra 2003 er en av de mest vellykkede velferdsreformer i moderne tid. Når tiden nå er moden for et nytt finansieringssystem for private barnehager, er det avgjørende å bygge videre på det som har gjort barnehageforliket til en suksess.
Ukloke politiske beslutninger kan sette utviklingen i sektoren flere tiår tilbake. Derfor må private barnehager finansieres på en måte som fremmer kvalitet og mangfold, og som ikke svekker familienes rett til å velge barnehage.
Like god kvalitet til lavere kostnad
Utgangspunktet for debatten er at barnehagesektoren i all hovedsak er ferdig utbygd og at fremtidig innsats i større grad handler om kvalitet enn kvantitet.
Private barnehager av alle typer har vært avgjørende for å nå målet om full barnehagedekning og leverer i dag minst like gode tjenester som kommunale barnehager, men til en lavere kostnad for det offentlige.
Foreldrene vet best og må få avgjøre
Kvaliteten på tilbudene og preferansene til familiene skal avgjøre hvilke barnehager som har livets rett, ikke hvem som eier barnehagen.
De enkelte foreldrene kjenner sitt barn og sin livssituasjon bedre enn det kommunen gjør. Kommunen skal derfor ikke kunne plassere barn i en annen barnehage enn den som foreldrene ønsker, for å få fylt opp kommunale barnehager uten nok søkere.
Minst like gode tilbud – til en lavere kostnad
Private barnehager leverer barnehagetilbud av minst like høy kvalitet som kommunene, med et langt mer mangfoldig innhold – og til en lavere kostnad for kommunene.
PBL mener politikerne bør bruke mekanismer i finansieringsordningen til å stimulere til høyere kvalitet og større mangfold – til beste for barn, familier og ansatte.
PBL mener det er avgjørende at alle barnehager settes i stand til å oppfylle nasjonal (og eventuell lokal) bemannings- og pedagognorm – og øvrige kvalitetskrav.
Lokale kvalitetskrav og lokale satsinger
PBL mener kommuner som har ambisjoner ut over de nasjonale minstekravene, skal kunne stille de samme kvalitetskrav til private som til kommunale barnehager. Kommunene bør også kunne satse ekstra i deler av kommunen, for eksempel i levekårsutsatte områder.
Dette forutsetter imidlertid at barn og barnehager blir likebehandlet og at skjerpede krav eller ekstrasatsinger blir samtidig finansiert i alle barnehager.
Uforsvarlig å svekke likebehandling og forutsigbarhet
Private barnehager har alltid fått mindre i offentlig tilskudd enn det kommunene har i kostnader til sine egne barnehageplasser.
Høsten 2021 vedtok Stortinget å kutte tilskuddene til private barnehager ytterligere, med 600 milioner kroner i året. Kuttet gjaldt ensidig den private delen av sektoren.
I gjennomsnitt hadde ordinære private barnehager et årsresultat på 0,8 prosent i 2021. Fire av ti gikk med underskudd.
En medlemsundersøkelse indikerer at nær halvparten av PBLs medlemsbarnehager gikk med underskudd i 2022.
Det er derfor ikke bare urimelig, men også helt uforsvarlig å ekseperimentere med finansieringen på en måte som kan føre til ytterligere kutt og/eller forskjellsbehandling i den offentlige finansieringen av private barnehager.
Hva kan du gjøre?
Regjeringens forslag til ny finansiering og regulering av private barnehager ble 1. november 2023 lagt ut i et 213 siders høringsnotat. Høringsfristen er satt til 1. februar 2024.
Medlemsbarnehager, foreldre og andre som har interesse for sektoren oppfordres til å delta i høringen.
PBL vil bruke tiden godt til å gå grundig gjennom forslagene og vil komme tilbake med våre synspunkter og anbefalinger på de forskjellige forslagene.