Høring om finansiering: Send inn høringssvar

• Grunntilskudd som bygger på kommunens kostnader til ordinær drift av egne barnehager.  

• Kommunens pensjons- og kapitalkostnader holdes utenfor beregningsgrunnlaget, som i dag, og kompenseres gjennom pensjonstilskudd og eiendomstilskudd. 

• Private barnehager får et administrasjonspåslag på 4,3 prosent av grunntilskuddet.

• Kommunen kan holde kostnader utenfor beregningsgrunnlaget dersom det dokumenteres at merutgifter skyldes særlige driftsutfordringer eller særlige behov i barnegruppen.  

• Dersom kommunen benytter seg av den muligheten, har private barnehager med de samme særlige driftsutfordringer eller særlige behov i barnegruppen, krav på tilsvarende ekstra tilskudd.  

• Kommunen har mulighet til å gi lokale tilskudd ut over grunntilskuddet, men kan da også stille vilkår for bruken av tilskuddet.  

• Kommunen kan sette i gang lokale satsinger i noen eller alle barnehager – og skal da gi samtidig finansiering i private barnehager.  

• Hvis kommunen ikke oppfyller bemannings- eller pedagognormen, skal private barnehager ha tilleggstilskudd for å settes økonomisk i stand til å oppfylle disse normene.  

PBL støtter flere av elementene i dette forslaget, men har også noen kritiske merknader. 

Departementet har lagt frem to alternative modeller for pensjonstilskudd, som høringsinstansene bes ta stilling til.  

Alternativ 1:   

• Pensjonstilskuddet skal beregnes ved å gange antall årsverk i barnehagen med gjennomsnittlig, vektet lønn per årsverk i den enkelte barnehage, en prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den enkelte barnehage og lokal arbeidsgiveravgift.  

• Et begrenset antall (3-5) mulige prosentsatser skal fastsettes i nasjonal forskrift, og kommunen må innplassere den enkelte barnehage på den satsen som passer best.  

• Disse satsene skal, ifølge departementet, samlet sett bidra til å sikre at den enkelte barnehage i gjennomsnitt over noen år får dekket sine faktiske pensjonskostnader.   

• Private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonstilskuddet, skal ikke lenger ha rett til å få dette dekket etter søknad.  

Alternativ 2:   

• Videreføre dagens sjablong på ti prosent, men lavere prosentsats for barnehager uten tariffavtale.  

• Barnehagen må være underfinansiert på pensjon for tre år samlet for at barnehagen skal kunne søke om å få pensjonsutgifter ut over sjablongen dekket.  

• Det skal være en tydelig presisering av hvilke pensjonsprodukter man kan få dekket utgifter til.  

• Det skal vurderes om skjæringstidspunktet (datogrense for nye pensjonsavtaler) bør fjernes fra søknadsordningen.  

• Departementet foreslår at taket for hva som skal dekkes settes til 12 prosent av kommunens lønnsutgifter.  

Særregel for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter 

• Departementet foreslår at private barnehager med særlig høye pensjonsforpliktelser som følge av historiske avtaler om offentlig tjenestepensjon, skal omfattes av en særregel med hensyn til dekning av pensjonskostnader. 

• De barnehagene som omfattes av særregelen, vil navngis i forskriften. 

Les høringsnotatet 

PBL er kritisk til begge de to foreslåtte modellene for fastsettelse av pensjonstilskudd.

Les PBLs kommentarer til alle svarene på denne siden.

PBL har oppsummert sine synspunkter i et fritekstsvar på slutten av høringssvaret. Det kan du lese her: 

Private barnehager har over lang tid levert tjenester av minst like høy kvalitet som kommunale barnehager. De oppfyller bemannings- og pedagognormen i like høy grad. Ulike private aktører viser stor skaperkraft og har utviklet et stort mangfold av tilbud. De har også lavere sykefravær og tilbyr konkurransedyktige vilkår for de ansatte. I tillegg har alle undersøkelser de siste 15 årene vist at private barnehager har litt mer fornøyde foreldre enn kommunale barnehager.

Det er dessuten godt dokumentert at kommunene betaler mindre i driftstilskudd til private barnehager enn de har i kostnader til drift av egne, kommunale barnehager. Agenda Kaupang har, basert på tall fra KOSTRA og Utdanningsdirektoratet, beregnet at det offentlige, de siste fem årene, årlig har spart nærmere 4,3 milliarder kroner i snitt på bruken av private barnehager.

Det er derfor mange og gode grunner – både av hensyn til barn, familier, ansatte og samfunnet som helhet – til at private barnehager skal ha rett til økonomisk likeverdig behandling, med gode forutsetninger for sunn økonomi og konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår.

PBL mener barnehageavtalen som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Pasientfokus undertegnet 14. november i år, er et langt steg i riktig retning for barnehagepolitikken.

Barnehageavtalen gir riktige og viktige føringer for hvordan private barnehager også i fremtiden skal kunne levere tjenester av høy kvalitet, som viktige bidragsytere til et av verdens fremste velferdssamfunn.

Men da er det også viktig at barnehageavtalens intensjoner og ambisjoner omsettes i et godt, gjennomtenkt og fremtidsrettet regelverk.

På en del områder mener vi høringen godt gjenspeiler barnehageavtalen. Ideen om å styrke kommunenes muligheter til å sette i verk målrettet kvalitetsheving ut over de nasjonale minstenormene, og i den forbindelse foreta en direkte kobling mellom ekstra krav og ekstra tilskudd til private barnehager, er et eksempel på hvordan nye reguleringer kan fremme kvalitet og likeverd i barnehagesektoren. Det støtter PBL.

Men – og det er viktig: På noen vesentlige punkter mener vi det er vanskelig å kjenne igjen intensjonene i barnehageavtalen i høringsforslagene.

Dette gjelder særlig på to punkter:

1. Mens barnehageavtalen tar utgangspunkt i prinsippet om likebehandling, blir retten til økonomisk likeverdig behandling i høringen foreslått fjernet fra § 19 i barnehageloven. Det kan ikke sektoren akseptere.
2. Mens barnehageavtalen er tydelig på behovet for å legge til rette for at private barnehager kan opprettholde likeverdige pensjonsavtaler med kommunale barnehager, legger departementet to alternative forslag om pensjonsfinansering, som begge vil svekke private barnehagers evne til nettopp dette.

I tillegg mangler høringsforslaget endelige avklaringer og løsninger for den samlede finansieringen av private barnehager – summen av driftstilskudd, tilskudd til pensjon og tilskudd til eiendom. PBL vil være tydelig på at de samlede endringene må legge til rette for en styrking av økonomien i sektoren og bærekraftig drift av alle typer private barnehager.

Det er en stor svakhet at det ikke foreligger et helhetlig forslag om endringer i finansieringssystemet, som også inkluderer tilskudd til eiendom. Før dette er på plass er det ikke mulig å gi endelige og helhetlige vurderinger av foreslåtte endringer.

PBL forutsetter at fremtidig forslag til eiendomstilskudd vil ivareta barnehageavtalens viktige intensjoner om å legge til rette for god barnehagedrift, og at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi.

PBL vil i denne sammenheng vise til dette PBL-notatet om eiendomstilskudd.

PBLs klare oppfordring i denne høringen er å ikke røre retten til økonomisk likeverdig behandling – og til å etablere et pensjonstilskudd som setter alle private barnehager i stand til å betale for likeverdige pensjonsordninger.

Kommer de grunnleggende elementene på plass, har vi god tro på at også de andre temaene som vi problematiserer i høringssvaret, også vil løse seg gjennom konstruktiv dialog og godt politisk håndverk.

Eksempel 1:

Blir barnehageavtalen fulgt opp? 
Ap, Sp, H, V, KrF og Pasientfokus er enige om å likebehandle barnehagene. Hvis dette også gjenspeiles i ny lovtekst, som er ventet til våren, vil det være en gledens dag for alle barn som går i barnehage.  Det kan gi mer rettferdige rammer og høy kvalitet på tilbudet til barna, også i fremtiden!  
Dette gir fremtidshåp for min barnehage!  

(Tag gjerne nasjonale partier og lenke til pbl.no: PBL roser flertallet bak ny barnehageavtale: – En god start, men mye gjenstår fortsatt | PBL)

Eksempel 2:

Velkommen til min barnehage, kjære politiker!  

Den nylig signerte barnehageavtalen – som seks partier på Stortinget står bak – viser at politikerne forstå hva vi trenger, bare vi gir dem god informasjon og engasjerer oss! Derfor ønsker jeg alle politiske partier velkommen til min barnehage.  

Kanskje kan jeg by på noen gode innspill til den pågående høringen – som ikke er helt i samsvar med den gode avtalen som er signert. Håper du og dine partifeller er klare for en god barnehageprat!  

(Tag gjerne politiske partier lokalt og legg ved et bilde av deg selv foran barnehagen)

Eksempel 3:

Vi er glade for den nye barnehageavtalen på Stortinget! Den gir håp for en hardt prøvet barnehagesektor. Nå skal vi – og forhåpentligvis mange flere – svare på høringen om finansiering, der det fortsatt er viktige spørsmål som må avklares. Håper alle krefter bidrar til en opplyst prosess. Send inn ditt høringssvar! 

(Legg gjerne ved lenke til www.pbl.no/likebehandling)