Hvilke pensjonsordninger gjelder i PBLs tariffområde? Her er en kortfattet forklaring.
Den pensjonen du skal leve av når du trapper ned eller går ut av arbeidsgiver, er sammensatt av flere elementer:
1. Folketrygden
Folketrygden ligger i bunnen, og utgjør den største andelen av pensjonsutbetalingen. Hvor mye du får i pensjon fra folketrygden avhenger grovt sett av ditt fødselsår og hvor mye du har tjent i løpet av ditt yrkesliv.
2. Tjenestepensjon
Tjenestepensjonen er en lovpålagt pensjonsordning som kommer på toppen av Folketrygden. Loven setter et minstekrav om at arbeidsgiver skal spare minst to prosent av lønn til alderspensjon.
I PBLs tariffområde spares det syv prosent (8,07 prosent for kvinner) av lønn til alderspensjon. I tillegg kommer en rekke forsikringsordninger. Arbeidstakere i PBL-området dekker per i dag 2,5 prosent av lønn, mens arbeidsgiver betaler resten.
3. Avtalefestet pensjon (AFP)
Avtalefestet pensjon kom på slutten av 1980-tallet inn i arbeidslivet som en ordning for å gi "sliterne" i arbeidslivet en mulighet til å gå av med pensjon litt før fylte 67 år.
Den gamle typen AFP var derfor en tidligpensjonsordning, men dette er nå i endring. Fellesordningen for privat AFP er et livsvarig påslag på tjenestepensjonen, og i det offentlige skal det etter planen innføres ny og livsvarig AFP fra og med 2025.
PBLs avtale om AFP er en tidligpensjonsordning av den gamle sorten, men PBL og fagforeningene har lenge vært enige om at denne ordningen skal fases ut og erstattes med en ny og moderne AFP.
Ytelsespensjon og hybrid
PBL har to ulike alderspensjonsordninger for ansatte i barnehagene – ytelsespensjon og PBL Barnehagepensjon.
De fleste er omfattet av PBL Barnehagepensjon.
Men ansatte som er født i 1967 eller tidligere, og som ved årsskiftet 2019/2020 var omfattet av PBLs ytelsespensjonsordning, tjener fortsatt opp pensjonsrettigheter i denne ordningen.
Begge ordningene gir livsvarig utbetaling av tjenestepensjon, og ytelsene er fullt ut konkurransedyktig med det du ville fått i kommunale barnehager.
Er du i tvil om hvilken pensjonsordning du er inne i, ta kontakt med din arbeidsgiver.
Her kan du lese mer om ordningene:
PBLs ytelsespensjonsordning er en tjenestepensjon som, sammen med Folketrygden skulle sikre ansatte med full opptjening 66 prosent av sluttlønn når de går av med alderspensjon.
I forbindelse med pensjonsreformen fra 2011 ble det gjort endringer i Folketrygden med sikte på at det skulle lønne seg å stå lenger i jobb. Dermed ble det allerede da klart at de gamle ytelsesordningene levde på lånt tid.
I 2018 ble det enighet i det offentlige om å fase ut ytelsespensjonen og erstatte den med den såkalte Påslagsmodellen.
I 2019 ble det enighet i PBLs tariffområde om hvordan ytelsespensjonsordningen skulle fases ut.
Ansatte som er født i 1967 eller tidligere, og som var inne i PBLs ytelsespensjonsordning ved årsskiftet 2019/2020, fikk fortsette i ordningen. Alle andre ble flyttet over i PBL Barnehagepensjon.
De fleste innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger er tidsbegrenset, gjerne med utbetaling i ti eller 15 år. Slik er det ikke med Barnehagepensjon.
Når du tar ut barnehagepensjon, vil det oppsparte beløpet fordeles på antall år som er igjen av forventet levealder for ditt årskull.
Lever du lenger enn dette, vil utbetalingen av tjenestepensjon fortsette til du dør.
Lever du kortere enn dette, vil restbeløpet gå til forsikringsfelleskapet og ikke til dine etterlatte.
Ettersom Barnehagepensjon har en oppsparing som ligner på en innskuddspensjon, men en livsvarig utbetaling (som i en ytelsespensjon), kalles dette for en hybridpensjon.
Du sparer opp pensjonsrettigheter hvert år du er i arbeid. Alderspensjon kan tas ut fra og med fylte 62 år.
Din årlige tjenestepensjon vil beregnes ut fra ditt opptjente sparebeløp fordelt på gjenværende år av forventet levealder. Dermed vil både økt sparing og kortere forventet utbetalingstid føre til at årlig utbetalt tjenestepensjon blir høyere jo mer du venter med å ta ut pensjon.
I Barnehagepensjon spares et beløp tilsvarende syv prosent av din lønn til alderspensjon. Arbeidsgiver betaler 4,5 prosent, og arbeidstaker betaler 2,5 prosent – noe som trekkes av lønnen.
Sparesatsen på syv prosent er den høyeste som er tillatt etter loven om innskuddspensjon.
Likevel, ettersom kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn, må det spares mer til en kvinne enn til en mann dersom begge skal få like mye i pensjon hver måned livet ut. Derfor er Barnehagepensjon innrettet med sparing på syv prosent for menn og 8,07 prosent for kvinner.
Den ekstra sparingen for kvinner er det arbeidsgiver som betaler for.
I en ytelsesbasert pensjonsordning, vil du tjene opp fulle pensjonsrettigheter i løpet av en viss tid – oftest 30 år.
I innskuddsbaserte ordninger – også Barnehagepensjon – vil hvert år i jobb gi deg opptjening.
Hvor mye du får utbetalt i tjenestepensjon avhenger da av hvor mange år du står i jobb og hvilken avkastning det er på pensjonssparingen.
Ansatte med PBL Barnehagepensjon og PBL Ytelsespensjon, og som oppfyller kriteriene, har rett på AFP. Inntil videre gjelder den gamle førtidspensjonsordningen til PBL, men denne er partene enige om skal fases ut og erstattes av en modernisert AFP.
Ettersom forhandlingene mellom LO og NHO om reformert privat AFP (Fellesordningen) er utsatt, er det heller ikke klart hvordan den fremtidige innretningen blir for AFP i PBLs tariffområde.
I tillegg til alderspensjon inneholder PBL Barnehagepensjon og PBL Ytelsespensjon flere forsikringsordninger. Dette omfatter både uføreforsikring, gruppelivsforsikring (til samboer/ektefelle) og rettigheter til barn frem til de er 21 år. Se forsikringsavtalene for detaljer.