Slik rammer lovforslaget familiene, barnehagene og kommunene

Det er en realitet at det mange steder er flere barnehageplasser enn barn i barnehagealder. 

For foreldre gir dette økte muligheter til å velge mellom flere barnehagetilbud. 

I dag blir barnehageplasser det er søkere til opprettholdt, mens plasser det ikke er søkere til, blir stående ledig. Dette er likt for private og kommunale barnehager. Og mens enkelte hevder at dagens regelverk skjermer private barnehager mot nedgang i barnetall, viser Utdanningsdirektoratets statistikk at det siden 2017 har vært minst like stor nedgang i antall barn i private som i kommunale barnehager. 

For barnehagene, som må bli foretrukket for å kunne opprettholde full drift, gir denne valgfriheten insentiver til å utvikle høyere kvalitet og større mangfold i tråd med barnas og familienes behov. 

Overkapasitet i en kommunal barnehage har en kostnad for kommunen dersom kommunen ikke tilpasser driftskostnaden til det antall barn som har plass i barnehagen. I tillegg løper noen faste kostnader nesten uavhengig av hvor mange barn og ansatte barnehagen har. 

Overkapasitet i en privat barnehage har derimot ingen kostnad for kommunen. Offentlige tilskudd (og foreldrebetaling) utløses av at familiene søker om plass og får plass der. Får ikke barnehagen nok søkere, er det eieren som sitter med all risiko. 

Et forslag om å gi kommunene verktøy til å redusere antall plasser i private barnehager, på tvers av hvilke barnehager foreldrene foretrekker, blir derfor en måte å beskytte kommunale barnehager mot valgene foreldrene tar. 

Et tenkt (og svært forenklet) eksempel: Barnehage A og barnehage B har begge 60 plasser. De siste årene er det blitt færre småbarnsfamilier i barnehagenes nærområde. Barnehage A er av ulike grunner foretrukket av foreldrene og får fortsatt fylt sine plasser, mens barnehage B ikke får fylt mer enn 40 plasser. For å fordele nedgangen i barnetallet jevnt, reduserer kommunen antall godkjente plasser i barnehage A til 50. 

Retten til å søke om plass opprettholdes – i hvert fall på papiret. Men færre familier får oppfylt sine førsteønsker. Ti familier som under dagens regelverk ville valgt barnehage A, må etter en lovendring «velge» barnehage B. 

Slik svekker lovforslaget foreldrenes valgfrihet. 

Økonomisk likeverdig behandling har vært, og er fortsatt, et helt grunnleggende prinsipp for suksessen i barnehagesektoren etter barnehageforliket. 

Likeverdig behandling innebærer at alle barn er like mye verdt, og at alle barnehager skal ha likeverdig finansiering for å oppfylle like kvalitetskrav og tilby likeverdige lønns- og pensjonsvilkår. 

Selv om private barnehager har krav på økonomisk likeverdig behandling, blir de ikke likebehandlet krone for krone. Agenda Kaupang har regnet ut at det offentlige i snitt ville hatt økte kostnader på 2,9 milliarder kroner i året dersom alle landets barnehager var kommunale. 

Et tydelig nasjonalt regelverk for finansiering av barnehagene beskytter likevel barn, familier og barnehager mot urimelig forskjellsbehandling.  

I dag har barnehagene en rettssikkerhet gjennom at kommunene må følge fastsatte regler i beregningen av tilskuddssatser. PBL avdekker hvert år feil i om lag 40-60 prosent av satsvedtakene fra kommunene. Oftest rettes feilen opp gjennom konstruktiv dialog med kommunene. Men noen ganger blir sakene sendt til Statsforvalteren – og en sjelden gang til rettsapparatet – for avgjørelse. 

Dersom det nasjonale regelverket avvikles, og kommunene får stor grad av frihet til å gjøre egne vurderinger, er det i realiteten en avvikling av prinsippet om økonomisk likeverdig behandling. 

Regjeringen skriver i høringsnotatet at «likebehandling innebærer at like tilfeller skal behandles likt, mens ulike tilfeller kan behandles ulikt». Men ettersom det ikke finnes to like barnehager, vil det i teorien alltid kunne konstrueres «saklige» kriterier med forskjellsbehandling som konsekvens. 

Derfor vil all bruk av skjønn i kommunene også gi rom for tvil og grunnlag for lokale konflikter. 

Og når Statsforvalteren samtidig blir bedt om å «være tilbakeholden med å overprøve kommunens valg av vilkår så lenge vilkåret er lovlig», vil private barnehager i praksis ikke ha noe vern mot forskjellsbehandling. 

Dermed kan familier heller ikke være trygge på at deres barn ikke blir forskjellsbehandlet av kommunen dersom de velger en privat barnehage. 

Alle private barnehager må over tid gå med overskudd for å være trygge arbeidsgivere, vedlikeholde leke- og oppholdsarealer og utvikle kvaliteten videre.  

Den private delen av barnehagesektoren hadde i 2022 et samlet årsresultat på 1,1 prosent av omsetningen. 45 prosent av barnehagene gikk med underskudd. Resultatene har blitt markant dårligere de siste årene. 

Selv tilsynelatende små skjønnsmessige trekk i tilskudd vil kunne ha svært alvorlige konsekvenser for barnehagenes forutsetninger for å levere gode tilbud til barn og familier, og for å gi konkurransedyktige vilkår for ansatte. 

Kommunene vil med regjeringens forslag bli påført en stor mengde ansvar, oppgaver og risiko. 

I rapporten «Kommunale konsekvenser av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter» vurderer analyseselskapet Menon Economics hvilke konsekvenser regjeringens høringsforslag vil få for kommunene og også sett på hvorvidt forslagene fra regjeringen er tilstrekkelig utredet.

Dette er hovedfunnene i rapporten:

• Regjeringens forslag er for dårlig utredet og bygger på et ufullstendig kunnskapsgrunnlag. Menon konkluderer med at lovforslaget bryter med utredningsinstruksen, en instruks som alle statlige virksomheter er underlagt og som definerer minimumskrav for hvordan statlige tiltak og reguleringer skal utredes.
• Regjeringens forslag vil påføre kommunene en rekke nye oppgaver som de vil få utfordringer med å klare og løse. Forslagene vil påføre kommunene økte kostnader som må dekkes inn ved å nedprioritere andre oppgaver, og de vil derfor svekke kommunenes økonomiske handlingsrom.

I rapporten skriver Menon:

«Vår vurdering er at forslaget til endringer i barnehageloven øker kommunenes oppgavebelastning og skaper en større misbalanse mellom kommunenes lovpålagte oppgaver og kommunenes forutsetninger for å løse dem.» 

I den sammenhengen er det verdt å merke seg at det ikke følger mer penger fra staten til kommunene for å løse alle de nye oppgavene. 

Regjeringen skriver derimot at den økte administrative belastningen det nye regelverket vil påføre kommunene, vil veies opp av fordelene blant annet ved å ha et større handlingsrom når det gjelder finansieringen av private barnehager. 

I klartekst betyr dette at kommunene skal trekke penger ut av private barnehager – den delen av sektoren som får minst fra før – for å finansiere økt kommunalt byråkrati. 

Det er vanskelig å se hvordan dette skal være til beste for barn, familier og ansatte – og innbyggere generelt. 

Barnehagemonitor.no er et faktanettsted om barnehagesektoren i Norge. Her presenteres offentlig tilgjengelige data om tilskudd, økonomi, mangfold og eierskap, lønn, pensjon, bemanning, sykefravær, foreldretilfredshet og tilsyn.

Blant det du finner på barnehagemonitor.no, er:

• Det offentlige sparer i snitt 2,9 milliarder kroner i året på at halvparten av barnehagene er private.
• Private barnehager oppfyller lovpålagte kvalitetskrav i minst like høy grad som kommunale barnehager.
• Minst 95 prosent av alle ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som er fremforhandlet av fagforeningene i sektoren.
• Lønns- og pensjonsvilkårene i private barnehager er konkurransedyktige med det du finner i offentlig sektor.
• Private barnehager har lavere legemeldt sykefravær, sammenlignet med kommunale barnehager.
• Kommunene fører mer tilsyn med private enn kommunale barnehager.
• Private barnehager har litt mer fornøyde foreldre enn kommunale barnehager.

Gå til Barnehagemonitor

Dette er sentrale funn i en rapport som konsulentselskapet Menon Economics i 2023 laget om private barnehager, på oppdrag fra PBL:

• Like god kvalitet som i kommunale barnehager.
• Mye større mangfold.
• Avgjørende for full barnehagedekning.
• Betydelig større samfunnsøkonomiske besparelser enn tidligere beregnet.

Les mer om rapporten