Tre viktige lovendringer vil ha betydning for private barnehager fra 1. juli 2022 og 1. januar 2023. Mye er fortsatt uavklart fra myndighetenes side. Men allerede nå bør medlemsbarnehagene starte å gjøre de forberedelser som er nødvendig.
Statsforvalternes tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet avdekker en rekke regelverksbrudd fra kommunene. Flere tilsyn viser at kommunene ikke ivaretar barnets beste når de fatter vedtak om, og gjennomfører, spesialpedagogisk hjelp, og at barna i flere tilfeller ikke får den hjelpen de har krav på.
Heller ikke etter den knusende dommen i Høyesterett beregner Fredrikstad kommune driftstilskuddssatser i henhold til regelverket. Statsforvalteren har derfor opphevet kommunens nye satsvedtak for totalt åtte tilskuddsår. – Hele denne saken er en stor skandale og bør være et varsko til dem som vil gi kommunene større frihet til å fastsette kriterier for finansiering av private barnehager, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
– Vi håper Kunnskapsdepartementet kan gi oss de svarene vi trenger for å kunne bistå medlemsbarnehagene gjennom krevende omorganiseringer, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL. Førstkommende tirsdag går han i møte med departementet, der veien videre etter de siste lovendringene står sentralt på agendaen.
Stortingets utdannings- og forskningskomite støtter regjeringens lovproposisjon, som blant annet innebærer at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt og at private barnehager ikke har lov til å ta opp lån andre steder enn i banken. PBL er skuffet over at faglige og gode råd ikke er lyttet til, men merker seg også positive signaler fra komitebehandlingen.
– Vi ønsker dialog med statsråden om hvordan vi sammen kan sikre tilstrekkelig bærekraft og forutsigbarhet i dagens situasjon med mye usikkerhet og nedgang i tilskudd. Dessverre er det nå private barnehager som er nødt til å avvikle driften på grunn av lavere tilskudd og uforutsigbar økonomi. Og vi frykter at dette vil eskalere i tiden som kommer. Tilbakemeldinger fra medlemmene tyder på det, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.
På bakgrunn av PBLs kontroll av tilskuddssatsberegninger i kommunene, må mange kommuner nå korrigere tilskuddsgrunnlaget for 2022. Dette kan på landsbasis utgjøre mellom 90 og 100 millioner kroner i økte driftstilskudd.
Hva er styrets oppgaver, og hva skal styret i barnehagen holde seg langt unna? Hvorfor kan det være lurt å holde selskapsvedtektene og barnehagevedetektene adskilt fra hverandre? Dette er noen av spørsmålene advokat Anne Vikjord kommer inn på i PBLs nye nettkurs om praktisk styrearbeid.
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling for private barnehager. PBL hilser initiativet velkommen, men ber direktoratet vurdere enkelte forbedringer.
Kostnadsforskjellen mellom ordinær drift i kommunale og private barnehager ble fra 2019 til 2020 redusert fra 9,2 til 5,9 prosent. Men flere ekstraordinære forhold for 2020 påvirker tallene. Dette kommer frem av Telemarksforskings årlige rapport om kostnader i barnehagene.
Kriseutvalget for atomberedskap anbefaler at alle kommuner har jodtabletter tilgjengelige for alle barn, unge under 18 år, gravide og ammende i sin kommune. Barnehagen er ikke er ansvarlig for å skaffe til veie jodtabletter. Dette skal kommunen sørge for.
I denne fasen av pandemien har mange barnehager store merkostnader på grunn av høyt sykefravær og mye vikarbruk. I en ny, felles anbefaling oppfordrer KS og PBL kommunene til å forskuttere utbetaling av tilskudd til ekstraordinære kostnader under koronapandemien.
– Vårt utgangspunkt er at vi ønsker å snakke med alle, og gjerne i felleskap, sa Arbeiderpartiets Elise Waagen da Abid Raja (V) gjentok invitasjonen til et bredt forlik om regulering og finansiering av private barnehager.
Verdien av en regnskapsfører som kjenner barnehagesektoren har aldri vært større enn nå. Derfor gleder de ansatte i PBL Regnskap seg over å få gjøre en forskjell for 30 nye regnskapskunder fra 1. januar 2022.
Regjeringen har fjernet alle forskriftsfestede tiltak mot covid-19, inkludert påbudet om smittevernforsvarlig drift og smittevernveilederen for barnehager.
Regjeringen går bort fra nasjonale anbefalinger om gult tiltaksnivå i smittevernveilederen. Kombinert med avviklet karanteneplikt og nedkorting til fire dager isolasjon for smittede, tror kunnskapsministeren at flere barn og ansatte kan være i barnehagen fremover.
Kunnskapsdepartementet vil ikke endre regelverket som kan åpne for at barnehager selv kan ta avgjørelsen om kortvarig å stenge enkeltavdelinger, eller i ytterste konsekvens all ordinær drift, ved høyt sykefravær. – De tar ikke inn over seg realitetene i sektoren, mener PBL.
I en fersk undersøkelse rapporterer mange av PBLs medlemsbarnehager om vesentlige utfordringer knyttet til koronarelatert sykefravær. Det handler om alt fra eskalerende vikarkostnader som ikke blir kompensert, til barnehagens evne til å ha nok folk på jobb til å kunne holde åpent.
På grunn av ny foreldrebetaling og redusert pensjonspåslag er kommunenes vedtak om tilskuddssats fra i oktober ikke lenger gyldig. Medlemsbarnehager i alle kommuner bør derfor snarest sende inn nye og korrigerte satsvedtak inn til PBL, slik at våre økonomer kan kontrollere at satsene er beregnet i henhold til regelverket.
Seks av ti medlemsbarnehager melder at korona-relatert fravær gjør det vanskelig å gi et godt tilbud til alle barn. Da kunnskapsminister Tonje Brenna mandag møtte ulike organisasjoner innenfor utdanningssektorene, ba PBL om at barnehagene blir gitt mer tillit til selv å treffe nødvendige tiltak.
Mange barnehager opplever nå å få vesentlig høyere strømregninger enn normalt. I en situasjon der økonomien i sektoren allerede er krevende, er mange PBL-medlemmer bekymret for økte kostnader.
