Brudd i tariff-forhandlingene – PBL gir statsråden ansvaret
Det er brudd i forhandlingene om ny hoved- og hovedtariffavtale i PBL-området. Dermed går tariffoppgjøret for 29.000 ansatte i 1.600 private barnehager til mekling. PBL gir kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ansvaret og mener det ikke var mulig å komme til enighet.
Publisert: 8. jun 2026
Klokken 10.00 mandag formiddag møttes partene i PBLs tariffområde til forhandlinger om årets hovedoppgjør. Det var satt av to dager til forhandlingene, men allerede etter fem timer ble det konkludert med at det ikke blir enighet i denne omgangen.
– Regjeringen og statsråd Kari Nessa Nordtun har i realiteten satt partene – PBL og fagforeningene – sjakk matt. Kutt og nedskjæringer har over tid ført sektoren inn i en svært alvorlig økonomisk situasjon. Og når nå heller ikke de reelle pensjonskostnadene blir kompensert, så var det i realiteten ikke mulig for partene å komme til enighet, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
PBL-oppgjøret går nå til mekling hos Riksmekleren. Det er foreløpig uvisst når mekling vil finne sted.
Møtt med milliard-krav
– For PBL er det definitivt ikke viljen det står på. Vi er opptatt av å sikre ansatte stabile og gode vilkår. Det er viktig for barnehagene og for fremtidig rekruttering til sektoren. Men vi er nødt til å ta hensyn til den ekstraordinære situasjon i sektoren, nå forsterket ved at regjeringen har nektet å innfri lovnadene fra barnehageforliket om dekning av pensjonskostnader, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
PBL hadde ambisjoner om å bruke inntil to dager på å forhandle frem et resultat som er til å leve med for alle parter. PBL la ved oppstart av forhandlingene frem et økonomisk tilbud med lønnsvekst på linje med resultatet i KS-oppgjøret.
Fagforeningene, på sin side, la blant annet frem et krav om at ansatte i årskullene fra og med 1968 til og med 1970 skal tilsluttes Fellesordningen for AFP. Kostnaden ved dette kravet er estimert til om lag 1 milliard kroner, og var selvsagt noe PBL ikke kunne akseptere – uten at det er kommet på plass en troverdig garanti for at dette kompenseres, slik det ble lovet i barnehageforliket fra 2025.
– Det ville i praksis vært det samme som å iverksette en storstilt avvikling av mange av PBLs medlemsbarnehager, og er selvsagt ikke noe PBL kan gå med på. Per dags dato har ikke en eneste av våre medlemsbarnehager fått én krone til dekning av nye og varige AFP-kostnader som påløper fra 2026, sier Schjelderup.
– Utgangspunktet for forhandlingene har vært svært utfordrende. Økonomien i sektoren er veldig krevende, med gjennomsnittlige marginer som faretruende nær null og en situasjon der fire av ti private barnehager hvert år går med underskudd. Varig og systematisk underfinansiering av pensjonskostnadene forverrer situasjonen ytterligere.
Fikk litt, men på langt nær nok i RNB
Søndag kveld ble Arbeiderpartiet enig med budsjettpartnerne Sp, SV, MDG og Rødt om Revidert nasjonalbudsjett. Her ble taket i søknadsordningen for dekning av pensjonsutgifter i private barnehager, hevet fra 13 til 16 prosent.
Men “bunnfradraget” i søknadsordningen er ikke fjernet. Barnehager som av helt naturlige årsaker har pensjonsutgifter på mer enn 16 prosent, blir “straffet” både i bunn og topp.
Det er heller ikke kommet noen finansiering av høye engangskostnader knyttet til å kjøpe rettigheter til AFP for kullene 1968, 1969 og 1970, noe som var en del av barnehageforliket fra mai i fjor.
Dermed er realiteten fortsatt at åtte av ti PBL-barnehager ikke får sine dokumenterte pensjonsutgifter dekket – og må betale ansattes pensjon med penger som egentlig skulle gått til tilbudene til barna.
Til sammenligning får alle kommunale barnehager alltid sine pensjonskostnader dekket.
Barnehagenes viktigste ressurs
Schjelderup understreker at de ansatte er barnehagenes viktigste ressurs. Dyktige og engasjerte ledere og ansatte skaper gode barnehagetilbud rundt omkring i hele landet. I tillegg har sektoren store rekrutteringsutfordringer
– PBL er opptatt av at det skal være forutsigbare og gode ytelser og ordninger for ansatte som jobber i private barnehager. Barnehagene ønsker å tilby ordninger som er konkurransedyktig med, og på enkelte områder gjerne også bedre, enn det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager. Men vi må også forholde oss til realitetene og den økonomiske situasjonen i sektoren, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
– Heller ikke ansatte er tjent med at barnehagen de jobber i påføres kostnader og forpliktelser som i verste fall kan medføre at det ikke lenger er økonomisk bærekraftig, og de blir tvunget til å avvikle driften, legger han til.