Nye regnskapstall: 338 private barnehager har gått i minus tre år på rad

Tirsdag ble regnskapstallene for private barnehager i 2025 offentliggjort. Selv om litt færre barnehager gikk i minus i 2025 enn i 2024, er de nye tallene på ingen måte egnet til å friskmelde den private delen av barnehagesektoren.

• 882 private barnehager – nesten fire av ti – hadde i 2025 negativt årsresultat.

• 538 private barnehager hadde negativt årsresultat både i 2024 og 2025.

• 338 av de private barnehagene har gått med underskudd både i 2023, 2024 og 2025.

• 225 private barnehager har gått med underskudd fire år på rad.

PBLs beregninger basert på barnehagenes regnskapsrapportering til BASIL, og det er brukt barnehagens organisasjonsnummer for å identifisere hvilke barnehager som går i minus. SSBs offisielle tall for 2025 kan avvike noe fra dette.

Jørn-Tommy Schjelderup, administrerende direktør i PBL, mener utviklingen er alarmerende.

– Tallene viser i klartekst at det er mange hundre gode private barnehager der ute som er tvunget til å kutte i kvalitet og tære på egenkapitalen år etter år. Det går kanskje en stund, men før eller senere er det stopp, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

Politisk skapt krise

Regnskapstallene viser at 36,7 prosent av de ordinære private barnehagene gikk med underskudd i 2025. I gjennomsnitt gikk de private barnehagene med et overskudd på 1,6 prosent av inntektene. For én av ti private barnehager var underskuddet på mer enn fem prosent.

– Dette er svært alvorlige tall og en konsekvens av en politisk skapt krise for private barnehager, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.

– Når vi i tillegg vet at barnehagene i PBLs tariffområde i 2026 har pådratt seg nye AFP-kostnader, som de – til tross for politiske løfter – ennå ikke har fått en krone i finansiering for, er situasjonen høsten 2026 mer alvorlig enn noen gang før, fortsetter han.

Støttes av medlemsundersøkelse

I en undersøkelse blant PBLs medlemsbarnehager fra september 2026 går det frem at syv av ti barnehager har kuttet i kvalitet i 2025 og/eller 2026 for å unngå eller redusere underskudd.

Kuttene rammer vikarbruk, kompetanseheving, leker og utstyr, vedlikehold og turer og aktiviteter for barna.

Kun 35 prosent av barnehagene oppgir at det over tid er grunnlag for videre drift av barnehagene gitt dagens tilskuddsnivå.

Regnskapstallene viser at driftsinntektene til private barnehager med drift både i 2024 og 2025 økte med 4,6 prosent, mens utgiftene til lønn, arbeidsgiveravgift og pensjon for disse barnehagene var på 4,8 prosent.

– Så når andelen private barnehager som går med underskudd, er litt lavere i 2025 enn i 2024, skyldes det mer at barnehagene kutter ned til beinet enn at de har fått bedre rammevilkår, sier Schjelderup.

Store forskjeller i tilskudd

Han peker på at noe av problemet i sektoren er de store forskjellene i driftstilskudd fra kommune til kommune.

– En del steder vil private barnehager oppleve å ha romslig med ressurser, både til å gi sine ansatte kompetanseheving, til å hente inn vikar ved behov og til å ta godt vare på byggene sine. I andre kommuner er det nesten ikke mulig å drive i tråd med lovens minstekrav for bemanning uten at barnehagen går med underskudd.

– Dobbelt vanskelig blir det for barnehager som ligger i kommuner med lave tilskudd, og som heller ikke får dekket sine dokumenterte pensjonstilskudd etter søknad. For dem hjelper det lite at gjennomsnittet er litt bedre i 2025 enn i 2024, sier Jørn-Tommy Schjelderup.

Fra vondt til verre

Etter flere år med svært urovekkende økonomi i private barnehager, ble et flertall på Stortinget våre 2025 enige om et barnehageforlik der det blant annet heter at «forslaget skal legge til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi.» 

Ett av elementene i det nye barnehageforliket var å sikre likeverdig finansiering av likeverdige pensjonsordninger.

Stortinget bestilte en søknadsordning som gir private barnehager dekning av dokumenterte pensjonsordninger, blant annet varige kostnader til ny og livsvarig AFP.

Stortinget bestilte også en egen søknadsordning for midlertidig forhøyede pensjonsutgifter i forbindelse med etablering av ny AFP.

– Så langt har regjeringen levert en søknadsordning som gir åtte av ti PBL-barnehager lavere pensjonsfinansiering enn de har varige pensjonsutgifter. Og den midlertidige ordningen har regjeringen så langt nektet å innføre. Dermed frykter jeg at vi vil se at det går fra vondt til verre når vi om et års tid får regnskapstallene for 2026, sier Jørn-Tommy Schjelderup.