PBL ber medlemsbarnehagene avvente krav om ekstra dokumentasjon av pensjonsordning

– Vi er i kontakt med andre aktører med mål om å komme til enighet om at skjemaet gir både kommunene og medlemsbarnehagene unødvendig merarbeid og derfor kan droppes, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.  

Skjemaet – som en del kommuner har sendt ut – består av om lag 20 spørsmål, og svarfristen varierer fra kommune til kommune. 

En del medlemsbarnehager har sendt skjemaet videre til PBL for hjelp med utfylling. Det har foreløpig liten hensikt. 

For det første er det ikke alle data PBL har tilgang på for alle medlemsbarnehager. For det andre er det noen uklarheter om hvilke datakilder det menes at barnehagene skal bruke når de fyller ut skjemaet.  

– Og ikke minst håper PBL å møte forståelse for at dette skjemaet skaper masse merarbeid for alle parter, uten å gi noen merverdi for kommunene. Det er meningsløst at våre medlemsbarnehager og kommunene skal bruke svært mye tid på å følge opp dette, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup. 

Tre pensjonssjablonger 

Bakgrunnen for saken er at finansieringen av pensjon i private barnehager legges om fra og med tilskuddsåret 2027. 

Mens private barnehager til nå har fått et pensjonspåslag på 10 prosent av lønnsutgiftene i kommunale barnehager i hjemkommunen, vil barnehagene fra og med 2027 får pensjonstilskudd på 5, 8 eller 11 prosent av egne lønnskostnader. I finansieringsforskriften heter det at kommunen «skal velge prosentsats basert på pensjonsvilkårene til den private barnehagen.» 

I høringen om det nye regelverket heter det: «Departementet mener at den øverste satsen på 11 prosent vil representere en form for «bransjestandard». 

Alle i PBL er på bransjestandard 

PBLs pensjonsavtale inkluderer hybridpensjon med den høyeste tillatte sparesatsen etter loven om tjenestepensjon. PBL har også en lukket ytelsespensjon, gammel AFP (tidligpensjon), ny og livsvarig AFP, samt forsikringsdekninger.  

Alle medlemsbarnehagene er enten bundet av PBLs tariffavtale eller en annen nasjonal tariffavtale på samme nivå. 

– Altså har alle våre medlemsbarnehager pensjonsavtaler på nivå med bransjestandard. Vi kan dokumentere at medlemsbarnehagenes netto pensjonskostnader i gjennomsnitt er på mer enn 14 prosent av lønn. Da gir det seg selv hvilken av satsene for pensjonstilskudd medlemsbarnehagene skal ha. Og da bør både medlemsbarnehagene og kommunene slippe å bruke penger, tid og ressurser på administrativt arbeid for å komme frem til det samme og åpenbare svaret, sier Jørn-Tommy Schjelderup. 

Dialog med KS 

Det er KS (kommunesektorens organisasjon) som har sendt ut et forslag til skjema til kommunene, for innhenting av pensjonsopplysninger i private barnehager. 

PBL har blant annet innledet en dialog med KS, med den hensikt å frita barnehager som gjennom sine tarifforganisasjoner kan dokumentere sine pensjonsordninger fra å levere skjemaet. 

– Det er både i kommunenes og barnehagenes interesse å kunne bruke minst mulig ressurser på byråkrati og mest mulig ressurser på tjenesteproduksjon. Inntil videre oppfordrer vi medlemsbarnehager som har mottatt det omtalte skjemaet, til å avvente utfyllingen frem til vi vet mer, sier Schjelderup. 

NB! Dokumentasjon på pensjonsordningene i PBL finner du her: