(Dette er en lengre utgave av et debattinnlegg publisert i Aftenposten fredag 6. desember 2019.)
I et debattinnlegg i Aftenposten villeder Moxnes grovt når han hevder at «mange av de kommersielle barnehagene gir de ansatte dårligere pensjon enn hva myndighetene betaler dem for.»
I Moxnes’ verden er åpenbart en dyr ordning bedre enn en billigere ordning, uansett hva du får igjen for pengene.
Faktum er at mer enn 95 prosent av de ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som er fremforhandlet og anbefalt av de ansattes organisasjoner. Både PBLs ytelsespensjon (som lukkes ved nyttår) og PBLs nye hybridpensjon tåler fullt ut sammenligning med de respektive offentlige pensjonsordningene – hva ytelser til de ansatte angår.
Så er det riktig at private barnehager i gjennomsnitt har lavere pensjonskostnader enn kommunale barnehager. Private barnehager får også betydelig lavere tilskudd til pensjon enn det kommunene bruker på pensjon i sine egne barnehager. Hvert år sparer altså det offentlige et milliardbeløp på at private barnehager skaffer sine ansatte minst like gode pensjonsordninger som det kommunene klarer.
Private barnehager av alle typer bidrar også til bedre velferd. Uten deres bidrag etter barnehageforliket ville det tatt lengre tid å få full barnehagedekning, vi ville hatt mindre mangfold, mindre innovasjon og mindre fornøyde foreldre.
Så er jeg enig med Bjørnar Moxnes i at ingen barnehageeiere skal kunne berike seg selv på bekostning av vilkårene til de ansatte. PBL har lagt frem forslag til hvordan dette kan reguleres bedre enn i dag, men regjeringen har så langt ikke villet utrede dette.
I overskriften spør Rødt-lederen «Hvorfor er folk flest mot profitt i velferden?» Jeg tror den forestillingen delvis er konstruert gjennom hvordan enkelte velger å stille spørsmålene – og hvordan de deretter velger å tolke svarene.
Det er ikke vanskelig å være enig i påstanden om at penger bevilget til velferd skal gå til velferd. Spør du om det ikke bør være begrensninger på hvor mye private aktører kan hente ut på offentlig finansiert velferd, ser du også aktivt bort fra at det allerede finnes reguleringer i barnehageloven som begrenser privat fortjeneste.
Både Ipsos og Kantar har i 2019 foretatt undersøkelser der forutsetninger om kvalitet og vilkår for ansatte er en del av spørsmålsstillingene. Ipsos ba for eksempel respondentene ta stilling til påstanden «Private barnehager som gir barna et godt barnehagetilbud og som har gode vilkår for sine ansatte, bør også kunne tjene penger på driften av barnehagen». Et flertall (55 prosent) ga et svar i den positive enden av svarskalaen, mens 34 prosent i ulik grad var uenige.
Agenda Kaupang har vurdert de årlige samfunnsmessige besparelsene ved private barnehager til å være mer enn to milliarder kroner i året. Nye tall viser at det samlede overskuddet i private barnehager i 2018 var 888 millioner kroner, under 300.000 kroner i snitt per barnehage. Det er med andre ord samfunnet og ikke barnehagene som sitter igjen med den største økonomiske gevinsten ved at vi har mange private barnehager.
Alle virksomheter, også private barnehager, må ha et visst overskudd for å drive bærekraftig. Spørsmålet vi bør stille oss når vi diskuterer private aktører i velferden, er hva vi får igjen for pengene. I barnehagesektoren burde svaret være åpenbart: Vi får ganske enkelt mer velferd.
Anne Lindboe
Adm. dir.
PBL (Private Barnehagers Landsforbund)