Kunnskapsdepartementet offentliggjorde fredag BDO-rapporten «Endringer i finansieringen av private barnehager – pensjonspåslag».
I rapporten viser BDO til at fire av ti private barnehager ikke vil få dekket sine pensjonskostnader dersom det innføres en endring i pensjonssjablongen fra 13 til 9 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager i hjemkommunen. Dersom sjablongen blir endret fra 13 til 11 prosent, vil to av ti barnehager ikke få dekket sine pensjonskostnader.
– Uansvarlig å endre pensjonspåslaget
– Vi skal nå sette oss dypere inn i rapporten som nå har ligget hos departementet i to og en halv måned. Men av det vi har sett så langt, er det ingenting som endrer vårt utgangspunkt: Det vil være uansvarlig å endre pensjonspåslaget uten at det blir sett i sammenheng med finansieringssystemet som helhet, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
PBL er kritisk til at Kunnskapsdepartementet, i pressemeldingen om de nye rapportene fra BDO, gjentar påstanden om at private barnehager «var overfinansiert med nesten 1 milliard kroner i pensjonstilskudd».
– Departementet har bidratt til at det har festet seg et inntrykk av at private barnehager får én milliard mer i pensjonstilskudd enn det barnehagene bruker på pensjon for de ansatte. Men dette er ikke riktig, noe som ble bekreftet i en rapport fra Lillevold & Partners tidligere i år. Kunnskapsdepartementet har, på bakgrunn av en rapport fra Telemarksforskning, presentert et bilde av pensjonskostnadene i private barnehager som ikke riktig. De nye rapportene fra BDO endrer ikke på dette: Metodesvakhetene i regjeringens opprinnelige pensjonsrapport får pensjonskostnadene i private barnehager til å fremstå som flere hundre millioner kroner lavere enn de i realiteten er, sier Lindboe.
Åpner for «forholdsmessig fordeling»
BDO legger i rapporten frem noen anbefalinger.
Basert på tall fra perioden 2014-2017 viser BDO til at det i gjennomsnitt er forskjell i pensjonskostnadene til barnehager med innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Anbefalingen til BDO er å differensiere pensjonpåslaget, avhengig av om barnehagen har ytelsesbasert eller innskuddsbasert pensjonsordning.
«Dette vil føre til at færre barnehager med innskuddsbaserte ordninger blir overkompensert, samtidig som færre barnehager med ytelsesbaserte ordninger vil måtte søke kommunen om å få dekket høye pensjonsutgifter. For barnehager som benytter begge pensjonsordningene, vil det måtte vurderes alternative modeller, for eksempel i form av forholdsmessig fordeling etter ansattes deltakelse i de ulike ordningene,» heter det i rapporten.
Mye administrasjon for kommuner og barnehager
PBL er i utgangspunktet positiv til differensierte pensjonspåslag, gitt at et nytt finansieringssystem inneholder mekanismer for avkortning i tilskudd til barnehager som ikke kan dokumentere gode lønns- og pensjonsbetingelser for sine ansatte.
– Men skillet som BDO foreslår, er svært lite treffsikkert. Fordi svært mange barnehager risikerer å måtte søke om tilskudd til ekstra høye pensjonskostnader, vil det også skape mye administrasjon både for kommunene og barnehagene, sier Anne Lindboe.
BDO skriver i rapporten følgende om overgangen fra PBLs ytelsespensjon til den nye innskuddsbaserte hybridpensjonen som ble avtalt med arbeidstakerorganisasjonene høsten 2019: «Resultatene fra pensjonsforhandlingene antas dermed ikke å påvirke utviklingen i pensjonsutgifter fremover nevneverdig».
– Det er paradoksalt at man først aksepterer at PBL-barnehagenes pensjonskostnader forblir på samme nivå som i dag, for deretter å foreslå et kutt basert på at den nye ordningen er innskuddsbasert, sier Anne Lindboe.
Mer enn 95 prosent med tariffavtale
«En annen løsning kan være å gi en lavere tilskuddssats for å dekke de fleste innskuddsbaserte ordninger, mens det gis høyere sats for dem som kan dokumentere at de er medlem av en landsomfattende tariffavtale», heter det i rapporten fra BDO.
– Vi vil minne om at det er godt dokumentert at mer enn 95 prosent av de ansatte i private barnehager har lønns- og arbeidsvilkår som er regulert i tariffavtaler. Derfor er det for oss vanskelig å forstå hva BDO mener med dette. Eventuell differensiering av pensjonstilskudd må ikke ramme barnehager med dokumenterte og gode ordninger for sine ansatte, kommenterer Lindboe.
Hun informerer om at PBL vil bruke mer tid på å sette seg inn i alle delene av BDOs rapport, som blant annet omhandler bruk av premiefond.
Eget notat om Barnehagepensjon
Kunnskapsdepartementet publiserte fredag også et eget tilleggsnotat, Vurdering ny avtale om pensjon i private barnehager, om den nye pensjonsavtalen Barnehagepensjon. Denne avtalen gjelder for barnehager i PBLs tariffområde og er inngått mellom PBL og arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta.
PBL har blant annet lagt frem denne dokumentasjonen for statsråd Jan Tore Sanner, i et møte sammen med arbeidstakerorganisasjonene i slutten av september.
PBL er kritisk til måten BDO har brukt og omtalt opplysningene om PBLs nye pensjonsordning på.
– Har fått tilbud om alle bakgrunnsdata
– Når man leser kommentarene fra BDO om dette, kan man få inntrykk av at de ikke fester lit til opplysningene om vår nye pensjonsordning. Det er det ingen grunn til. Vi har selv hatt møte med BDO om pensjonskostnader i private barnehager og er forundret over at de ikke har bedt enten oss eller Storebrand om utdypende informasjon, om det de har vært usikker på, sier administrerende direktør Anne Lindboe i PBL.
PBL kommer også til å følge opp denne delen av BDOs arbeid. I løpet av høsten har PBL svart ut en rekke spørsmål fra Kunnskapsdepartementet om den nye pensjonsordningen Barnehagepensjon, som trer i kraft 1. januar 2020.
– Beregningene som er lagt frem i denne vurderingen fra BDO er gjort av Storebrand, og er velsignet av fagforeningene. BDO har eksplisitt fått tilbud om å få tilgang til alle bakgrunnsdata som ligger til grunn for tallgrunnlaget om PBLs nye ordning. Vi kan bare registrere at de ikke har benyttet seg av muligheten til å få denne informasjonen fra Storebrand, noe vi synes er svært beklagelig, sier Lindboe.