29. og 30. mai forhandler PBL med fagforeningene i barnehagesektoren om årets hovedoppgjør.
1. mai ble det klart at det er enighet i KS-oppgjøret som omfatter alle kommunale barnehager utenom Oslo. Kommuneoppgjøret har i likhet med frontfaget en ramme på 5,2 prosent.
Konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår er avgjørende for at private barnehager også i fremtiden skal kunne være ledende i utviklingen av kvalitet og mangfold i barnehagesektoren.
I en undersøkelse blant PBLs medlemsbarnehager foran hovedoppgjøret våren 2024 er barnehagene tydelige på at de har klare forventninger om at hovedoppgjøret skal resultere i at PBL-området fortsatt skal ha konkurransedyktige betingelser for de ansatte.
Men samtidig viser undersøkelsen at det er stor uro for barnehagenes evne til å opprettholde gode lønns- og arbeidsvilkår.
Flere og sammensatte årsaker
Det er flere grunner til at økonomien i sektoren de senere år er blitt gradvis, men dramatisk dårligere. Noe kan forklares med at tilskuddene påvirkes av at kommunene kniper inn på egne barnehagebudsjetter. Andre forhold er direkte konsekvenser av villet politikk ensidig rettet mot private barnehager..
Etter innføring av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm – ingen av dem fullfinansiert på barnehagenivå – har lønnsomheten i private barnehager vært sterkt fallende.
Lønnsomheten flatet riktignok ut i det første korona-året 2020, da alle barnehager ble nedstengt i over fem uker uten at inntektene ble redusert. Lønnsveksten ble også noe lavere enn forventet og i tillegg arbeidsgiveravgiften ble midlertidig redusert. I tillegg var den noen kommuner som utbetalte forskudd på 2022-tilskuddene på grunn av den ekstraordinære driftssituasjonen korona medførte.
Men 2020 ble fulgt av et 2021 med økende sykefravær og stigende strømpriser. Og fra 2022 ble Stortingets vedtak om å kutte driftstilskuddene i form av et redusert pensjonspåslag til private barnehager faset inn.
Når også lønns- og prisveksten de siste årene har vært vesentlig høyere enn det som er tatt høyde for i beregningen av driftstilskuddssatser (kommunal deflator), har resultatene i sektoren stupt.
De nyeste tilgjengelige regnskapstallene (2022) viser at 45 prosent av alle ordinære private barnehager gikk med underskudd. Sektoren som helhet (inkludert enkeltpersonsforetak) hadde en driftsmargin på 1,7 prosent og et årsresultat på 1,1 prosent. Ordinære private barnehager hadde i gjennomsnitt et årsresultat på 0,1 prosent.
Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at forutsetningene for sunn drift varierer, all den tid tilskuddene varierer med mer enn 100.000 kroner per barn (under 3 år) fra kommunen med høyest til kommunen med lavest driftstilskudd. Forhold som for eksempel barnehagestørrelse og sammensetning av ansattgruppene vil også påvirke de private barnehagenes forutsetninger for fortsatt å tilby konkurransedyktige betingelser.
Politikerne svekker forutsetningene
I det følgende vil PBL vise hvordan politikerne har gjort valg som i vesentlig grad har svekket private barnehagers forutsetninger for å være konkurransedyktige på lønns- og pensjonsvilkår.
Etter at pensjonspåslaget ble redusert fra 13 til 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager, er det langt flere private barnehager enn før som ikke får dekket sine reelle pensjonskostnader gjennom driftstilskuddet.
For 2022 gjaldt dette om lag halvparten av barnehagene i PBLs tariffområde. For 2023 gjaldt dette en tredjedel. Underfinansieringen av pensjonskostnader for disse barnehager har vært på totalt 200 millioner kroner de siste to årene.
For å unngå urimelige konsekvenser av pensjonskuttet, er en søknadsordning om å få dekket pensjonskostnader ut over 10 prosent blitt forsøkt styrket. Men ordningen gjelder bare for barnehager som har en pensjonsavtale fra før 2019.
PBL har hatt tariff- og pensjonsavtale med fagforeningene i sektoren siden 1997. Men ettersom pensjonsavtalen ble modernisert i 2019, mener KS og mange kommuner at PBL-barnehager ikke er omfattet av søknadsordningen.
PBL prøvde vinteren 2024 spørsmålet for retten. Og Oslo Tingrett ga PBL medhold og konkluderte med at skjæringsdatoen er i strid med barnehagenes rett til økonomisk likeverdig behandling.
23. april 2024 leverte staten, ved Kunnskapsdepartementet, en anke. Dermed må PBL-barnehagens rett til å få dekket sine pensjonskostnader opp i lagmannsretten på et senere tidspunkt.
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL mener denne saken vitner om full forvirring i departementet om hva man vil med de private barnehagene.
– På den ene siden har regjeringen i Hurdalsplattformen gitt uttrykk for at den vil stille krav om at alle private barnehager skal tilby like gode lønns- og arbeidsvilkår som kommunale barnehager. På den annen side går departementet rettens vei for å stoppe private barnehager fra å kunne innfri kravet. Det er egentlig ganske uforståelig og også svært skuffende, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
