Det uttalte Fagforbundets pensjonsekspert og spesialrådgiver Steinar Fuglevaag til Utdanningsforbundets blad Forbundsnytt, etter at PBL i 2019 ble enig med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta om Barnehagepensjon.
Da partene i PBL-området i 2020 møtte statsråden for å advare mot forslaget om kutt i pensjonspåslaget, uttalte Deltas Trond Ellefsen at «pensjonsavtalen er en gullstandard for sektoren».
Bakgrunnen for møtet med statsråden var et punkt i protokollen fra hovedoppgjøret samme år, da partene var enige om følgende:
«Ved vesentlige endringer i barnehagenes rammebetingelser, herunder varslet kutt i pensjonstilskudd, vil dette kunne true nivået på Barnehagepensjonsordningen.»
Gode tradisjoner for gode ordninger
For PBL er det en selvfølge at ansatte i offentlig finansierte virksomheter har likeverdige lønns- og pensjonsvilkår, uavhengig av om de er ansatt i en kommune eller i en privat bedrift.
PBL har i alle år hatt pensjonsordninger som har tålt sammenligning med ordningene i det offentlige. Ifølge en rapport utarbeidet av aktuarfirmaet Lillevold & Partners i 2017, ville 36 av 40 eksempelansatte fått bedre utbetalinger med PBLs ytelsespensjon enn gjennom den offentlige ytelsespensjonen.
Den gamle ytelsesbaserte pensjonsordningen er imidlertid i ferd med å bli faset ut. I takt med høyere forventet levealder i befolkningen og endringer i ytelsene fra Folketrygden, ville en ytelsesbasert ordning over tid bli altfor kostbar å opprettholde, både i offentlig og privat sektor.
Siden 2014 har PBL og fagforeningene derfor jobbet aktivt får å få på plass en ny pensjonsordning for PBLs tariffområde.
Livsvarig og kjønnsnøytral
- august 2019 kunne PBL, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta gå ut offentlig med enigheten om ordningen, som fikk navnet Barnehagepensjon.
Det partene var enige om, var i korte trekk følgende:
- Ny alderspensjon gjelder for alle ansatte som er født 1.1.1968 eller senere.
- Partene etablerer en tjenestepensjonsordning basert på et innskuddsbasert opptjeningssystem med opptjening for alle år, og som har en livsvarig og kjønnsnøytral pensjonsutbetaling.
- Ordningen trer i kraft fra 1. januar 2020 og skal ha et årlig innskudd på til sammen 7 prosent av pensjonsgrunnlaget fra første krone (8,07 prosent for kvinnelige arbeidstakere), hvorav 4 prosent (5,07 prosent for kvinnelige arbeidstakere) dekkes av arbeidsgiver og 3 prosent av arbeidstaker.
- Ansatte som er født 31.12.1967 eller tidligere vil fortsatt tjene opp pensjonsytelser etter samme ordning som før.
Ny AFP på vent
PBL og organisasjonene har vært enige om at barnehagenes pensjonskostnader i gjennomsnitt og over tid skal ligge på samme nivå som den gamle ordningen hadde på avtaletidspunktet.
Men ettersom det følger en betydelig engangskostnad ved å lukke en gammel ordning og etablere en ny, ble partene enige om å sette en ny AFP-ordning på vent. I protokollen fra forhandlingene i 2019 heter det:
«AFP i privat sektor er under utredning, og skal forhandles om i 2020. Partene er enige om å avklare AFP-spørsmålet når AFP-partene i privat sektor har avtalt framtidig løsning.
«Barnehagepensjon» viderefører derfor inntil videre dagens tidligpensjonsordning. Partene er enige om at alle ansatte skal sikres AFP. Også nyansatte etter 1.1.2020 skal ha rett til AFP.
Partene er videre enige om at iverksettelse av ny AFP-ordning tidligst vil skje fra 2022.»
Etter dette har en avtale om fremtidig AFP i privat sektor latt vente på seg. Det er der høyst usikkert hvordan Fellesordningen (privat AFP) vil bli i fremtiden.
I tillegg er finansieringen av private barnehager svekket gjennom kuttet i pensjonspåslaget fra 13 til 10 prosent, altså enda mer enn det PBL og fagforeningene advarte daværende statsråd mot høsten 2020.
Et forbilde for andre
Barnehagepensjon er i flere sammenhenger trukket frem som et forbilde innenfor pensjonsordninger i skjæringspunktet mellom privat og offentlig sektor. Høsten 2020 ble det enighet om at Norlandia-barnehagene skal fase ut sin nåværende innskuddspensjon og i stedet innføre Barnehagepensjon senest 1. januar 2023.
Høsten 2021 gikk ansatte ved teatre og andre scenevirksomheter til streik for å få en pensjonsordning som ligner PBL Barnehagepensjon.
Pensjonsekspert og spesialrådgiver i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, uttalte høsten 2019 følgende om ordningen til Utdanningsforbundets blad Forbundsnytt:
«Avtalen er meget god. Den nye pensjonsordningen vil kunne gi pensjon på samme nivå som det ansatte i kommunale barnehager får, og det er viktig. Og det finnes ingen tariffavtalt ordning av denne størrelsesordenen i privat sektor med denne kvaliteten. I hvert fall ikke i kvinnedominerte bransjer og med lønnsnivået som er i barnehager.»
Minst like gode ytelser
Tjenestepensjonen for ansatte i kommunale barnehager, har i gjennomsnitt vesentlig høyere kostnad enn det som private barnehager får i pensjonstilskudd.
Alle beregninger som er foretatt så langt indikerer at ansatte likevel vil ha minst like gode ytelser med PBLs pensjon som med den offentlige påslagsmodellen. For ansatte som får lang opptjeningstid i ordningen vil Barnehagepensjon etter Storebrands beregninger gi høyere pensjonsutbetaling enn offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP til sammen.
For PBL er det imidlertid viktig også å få sikret en likeverdig pensjon for alle ansatte i PBLs tariffområde.
En innmelding i Fellesordningen vil imidlertid ha en skyhøy engangskostnad på om lag 1,4 milliarder kroner. Ettersom forhandlingene om denne ordningens fremtid ikke er sluttført, er det dessuten knyttet stor usikkerhet både til ytelsene og kostnadene i denne ordningen.
PBL mener det er uansvarlig å brått pålegge en sektor der den økonomiske bærekraften er sterkt truet, en så stor kostnad. Dette vil sette mange gode barnehager og mange gode arbeidsplasser i fare. Vi tror det er bedre for alle parter om vi, gjennom godt og grundig arbeid, kan få på plass en løsning som er bærekraftig og god for alle parter.
Les mer om pensjon i kommunale og private barnehager på Barnehagemonitor.