Fagforeningene brøt forhandlingene da det var for stor avstand mellom krav og tilbud til at det syntes realistisk med en enighet.
Meklingen 14. oktober førte heller ikke frem.
Oppgjøret i PBL-området følger som regel rammene i kommuneoppgjøret, som omfatter det store flertallet av landets kommunale barnehager. Dette oppgjøret ser ut til å få en ramme på 3,84 prosent.
Overført til PBL-området vil en tilsvarende lønnsøkning utgjøre 232 millioner kroner i «friske penger», altså når overheng og lønnsglidning er trukket ifra.
Totalt har fagforeningene fremsatt krav som vil påføre barnehagene kostnader på 1,6 milliarder kroner mer enn dette.
En av tre private barnehager går hvert år med underskudd.
Etter at Stortinget kuttet 400 millioner kroner i pensjonstilskuddet til private barnehager før jul 2021, får mer enn halvparten av PBLs medlemsbarnehager i 2022 ikke dekket sine reelle pensjonskostnader gjennom tilskuddet.
Dersom PBL går med på fagforeningenes svært kostbare krav, vil dette bety kroken på døra for veldig mange gode barnehager og arbeidsplasser.
Nei, PBL har i alle år vært tydelig på at vi skal jobbe for konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår i våre medlemsbarnehager.
Dette har vi i dag, og det skal vi ha i fremtiden.
Våre ambisjoner på området ble uttrykt klart senest i årets tarifforhandlinger, da PBL foreslo følgende:
«Dagens AFP videreføres fram til reformert AFP er avklart, per nå antatt i hovedoppgjøret 2024. Deretter fremforhandles en framtidig helhetlig løsning for AFP og tjenestepensjon. Den skal også være konkurransedyktig med ytelsene i kommunale barnehager.»
Ja. PBLs tariffavtale inneholder gode seniortiltak, blant annet AFP-ordning som sikrer ansatte tidligpensjon dersom de ønsker å gå av etter fylte 62 år. Et annet seniortiltak som PBL har, men som ikke er vanlig i andre tariffområder, er muligheten for å jobbe 80 prosent stilling for 100 prosent lønn fra fylte 62 år.
PBL og partene har i flere år vært enige om at den gamle AFP-ordningen til PBL skal erstattes av en ny. Det partene ikke er enige om er når dette skal skje, og hvilken innretning den nye AFPen skal ha.
Jo, PBL og fagforeningene har i flere år vært enige om at den gamle AFP-ordningen til PBL skal erstattes av en ny. Det partene ikke er enige om er når dette skal skje, og hvilken innretning den nye AFPen skal ha.
I årets forhandlinger la PBL frem følgende forslag om AFP:
«Dagens AFP videreføres fram til reformert AFP er avklart, per nå antatt i hovedoppgjøret 2024. Deretter fremforhandles en framtidig helhetlig løsning for AFP og tjenestepensjon. Den skal også være konkurransedyktig med ytelsene i kommunale barnehager.»
Fagforeningene har lagt frem eksempler på hvilke kronebeløp ansatte «taper» i pensjon på å jobbe i en PBL-barnehage.
Eksemplene bygger på en meningsløs forutsetning om at PBL ikke kommer til å etablere en ny AFP, som erstatning for den eksisterende ordningen.
Dette er noe PBL har forpliktet seg til, senest under årets tariff-forhandlinger.
I talleksemplene ser fagforeningen også helt bort fra at PBLs tjenestepensjon, ifølge Storebrands regnestykker, vil gi høyere utbetaling enn offentlig tjenestepensjon. Disse regnestykkene bygger på Finans Norges bransjestandard for avkastningssatser som brukes i pensjonsprognoser.
Nei, slike regnestykker bygger på forutsetninger om at det ikke vil bli etablert overgangs- og kompensasjonsordninger når PBL og fagforeningene forhandler om ny AFP.
PBL har som mål alltid å tilby konkurransedyktige vilkår for alle ansatte i vårt tariffområde. Derfor har PBL og fagforeningene felles interesse av å komme frem til gode løsninger også når det gjelder disse spørsmålene.
Nei, de som går av med pensjon de nærmeste årene, har like god utbetaling gjennom PBLs ordninger som gjennom offentlig tjenestepensjon
Dette har PBL klare ambisjoner om skal være tilfelle også i fremtiden.
For PBL er det helt grunnleggende for kvaliteten i barnehagesektoren at private barnehager skal kunne konkurrere om de beste ansatte.
Derfor er det i alles interesse at ansatte i våre medlemsbarnehager har konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår.
Tall fra Storebrand viser at ansatte i barnehager med PBL-tariff vil få vesentlig bedre utbetaling av tjenestepensjon, sammenlignet med ansatte i kommunale barnehager.
Så er vi enige om at vi ikke er i mål med totalen. Derfor ønsker vi å fremforhandle en ny AFP. Men dette bør skje etter at NHO og LO er ferdige med forhandlingene om fremtidig løsning for Fellesordningen for privat AFP, og vedtak om ny offentlig AFP er fattet.
Først da vet partene i PBLs tariffområde hvilke ordninger (tjenestepensjon + AFP) vi kan sammenligne oss med.
Nei, det er ikke riktig.
I protokollene fra oppgjørene fra 2019, 2020 og 2021 peker partene på en retning for en fremtidig AFP, men PBL har verken der eller i andre sammenhenger gitt noe løfte om at barnehagene skal inn i Fellesordningen for privat AFP.
Et partssammensatt utvalg har regnet ut at det vil bli en engangskostnad på i overkant av 1,4 milliarder kroner. I gjennomsnitt per barnehage vil dette utgjøre om lag 800.000 kroner.
Årsaken til denne engangskostnaden er at barnehagene må «kjøpe» ansiennitet for ansatte som er født i 1962-1967 slik at disse blir omfattet av Fellesordningen.
«Medregning av ansiennitet for årskullene 1962-1967 i Fellesordningen» er tydelig uttrykt i fagforeningenes krav under årets hovedforhandlinger.
I tillegg til dette vil Fellesordningen, slik den er i dag, ha en årlig kostnad på om lag 100 millioner mer enn PBLs eksisterende AFP.
Men ettersom Fellesordningen er gjenstand for forhandling, og sannsynligvis blir reformert fra 2024, er det ingen som i dag kjenner til fremtidig kostnad og fremtidige ytelser i denne ordningen.
Det korte svaret er nei.
Pensjonstilskuddene som barnehagene mottar i 2022 utgjør i gjennomsnitt 11,35 prosent av lønn. Barnehagenes pensjonskostnader i 2022, når de ansattes andel er trukket fra, utgjør i gjennomsnitt 11,34 prosent av lønn.
Dette betyr at barnehagene – i gjennomsnitt – mottar pensjonstilskudd som akkurat dekker pensjonskostnadene i 2022.
Men det er store forskjeller fra barnehage til barnehage. 800 av barnehagene i PBLs tariffområde får ikke pensjonskostnadene dekket gjennom driftstilskuddet.
De som ikke får pensjonskostnadene dekket gjennom driftstilskuddet, kan søke kommunen om å få de reelle kostnadene dekket. En del av disse får søknadene avslått ettersom kostnadene det søkes for, er høyere enn det kommunen plikter å dekke.
I 2023 vil pensjonspåslaget reduseres med anslagsvis 100 millioner kroner. Dersom PBLs barnehager går inn i Fellesordningen for privat AFP, vil de årlige pensjonskostnadene øke med et tilsvarende beløp.
Ettersom fellesordningen for privat AFP skal forhandles om, sannsynligvis i 2024, er det per idag ingen som kjenner fremtidig innhold og kostnader i denne ordningen.
Risikoen for at det blir enda større misforhold mellom pensjonskostnader og pensjonstilskudd, er betydelig. Og heller ikke en søknadsordning vil garantere barnehagene at de får de reelle kostnadene dekket.
Det er riktig at det i dag ikke er noen mekanismer som sikrer mobilitet mellom ulike AFP-ordninger. Dette er ikke unikt for PBLs AFP og gjelder like mye ved jobbskifte mellom virksomheter som har offentlig AFP og Fellesordningen for privat AFP.
Er det noen forskjeller på dette området, så er det at PBL praktiserer i mobilitet andre veien. Så dersom en barnehage i vårt tariffområde ansetter en person som har tjent opp AFP-rettigheter i andre ordninger, vil den ansatte ha rett på AFP også hos oss.
Nei, selv om barnehagene etter loven har krav på økonomisk likeverdig behandling, er ikke finansieringen lik. Tall fra Telemarksforsking og Agenda Kaupang viser at for hver 100-lapp kommunene bruker på ordinær drift av en kommunal barnehageplass, går det mellom 91 og 94 kroner i driftstilskudd til en tilsvarende plass i en privat barnehage.
Mye av denne forskjellen skyldes at kommunale barnehager har høyere kostnader til pensjon enn det kommunene gir i pensjonspåslag til private barnehager.