«Partene understreker viktigheten av at ledere og tillitsvalgte har gode og åpne prosesser lokalt, slik at man sammen finner gode løsninger,» heter det i rammeavtalen som ble undertegnet tirsdag kveld.
Bakgrunnen for avtalen er behovet som vil oppstå mange steder for at barnehager holder åpent på kvelds- og nattestid, samt i helger og på helligdager, som følge av at personell i kritiske samfunnsfunksjoner må jobbe ekstra vakter under koronakrisen.
– Dette er en dugnad der vi alle må gi litt ekstra, til vårt felles beste. Barnehagene er helt avgjørende for at de kritiske samfunnsfunksjonene fungerer optimalt nå under koronakrisen. Det er et ansvar som jeg føler meg veldig trygg på at PBL-barnehagene vil ta. Derfor er det svært viktig at vi nå har fått på plass rammene som legger til rette for at barnehagene som trenger det, i samarbeid med tillitsvalgte og ansatte, kan finne gode løsninger, sier forhandlingsleder Espen Rokkan i PBL.
På kort varsel
Det er foreløpig bare et lite mindretall av barnehagene som har etablert et tilbud utenfor ordinære åpningstider. Men behovet kan endre seg på kort varsel, og derfor bør barnehagene gjøre de forberedelser som er nødvendig for å være klar den dagen spørsmålet eventuelt kommer opp.
PBL foreslår at daglig leder legger opp arbeidet i følgende rekkefølge:
- Kartlegg behovet.
- Vurder hva barnehagen kan tilby.
- Legg en plan for gjennomføring.
- Gå i dialog med fagforeningene.
- Varsle ansatte om endret arbeidsplan.
1. Kartlegg behovet
Først er det viktig at den enkelte barnehage får et så klart bilde som mulig av hvilke behov som må dekkes, samt hvilke behov det kan bli behov for å dekke.
– Dette vil variere over tid, og man må ha en kontinuerlig dialog med de foresatte. Det er grunn til også å klarlegge om det er et reelt behov som skal dekkes eller om det finnes alternativer for foreldrene. Dersom ikke begge foreldrene arbeider for eksempel i helsevesenet, kan trolig den andre forelderen å være hjemme med barnet. Foreldrene bør også oppfordres til å gå i dialog med sine arbeidsgivere om å forsøke og tilpasse seg situasjonen som de er i, sier Geoffrey J. Armstrong, som er leder for medlemsrådgivning i PBL.
2. Vurder hva barnehagen kan tilby
Deretter må daglig leder gjøre en konkret vurdering om hvorvidt barnehagen kan tilby det som etterspørres.
– Det vil være store variasjoner i hvilke behov foreldrene har, og det er ikke gitt at barnehagen har tilstrekkelig personell til å gjennomføre utvidede åpningstider. Det vil blant annet avhenge av hvor stort tilbud man gir til barn av kritisk personell og de med spesielt omsorgsbehov, sett i forhold til hvor stor del av personalet som har omsorgsforplikelser, sitter i karantene, selv er i risikogruppene, med mer. Det er viktig at det ikke pålegges for store byrder på den enkelte ansatte i barnehagen og dersom det er klart at man over tid ikke vil ha kapasitet til å gjennomføre en turnus, må foreldrene orienteres om dette allerede i starten, sier Armstrong.
Kveldsåpne barnehager vil kunne være en forlengelse av tilbudet barnehagen har i dag, mens nattåpen barnehage vil kreve en hel rekke ekstraordinære tilpasninger. Hvor skal barna sove og hvor skal de ansatte oppholde seg?
Se også PBLs rådgivning om natt- og helgeåpne barnehager.
3. Legg en plan
Gå gjennom hvordan vaktene må bli og vurder om det er behov for å forskyve arbeidstid, legge opp en turnus, osv. På bakgrunn av hvilken type drift barnehagen skal ha må man sette seg inn i rammeavtalen mellom PBL og fagforeningene for å se hvordan arbeidsplanene skal utformes.
Det er viktig å være oppmerksom på at det vil bli forskjøvet arbeidstid og muligens overtid som man må ta hensyn til. Rammeavtalen legger opp til utvidet bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid for å unngå overtid. Etter hvert vil også hviletidsbestemmelser ha betydning for hvordan man setter opp vaktplanene.
Det er først nå man vil kunne få oversikt både over hvor mange ansatte som må arbeide og hvor stor kostnadene kan bli. Dersom kommunen, der barnehagen er plassert, ikke har opplyst at de vil dekke kostnadene med utvidede åpningstider, er det viktig å ta en avgjørelse på om barnehagen har økonomi til å gi et tilbud.
- Ring gjerne en av PBLs rådgivere dersom du, etter å ha kartlagt behovet og lagt en plan, trenger hjelp til å beregne kostnader eller ønsker rådgivning om din konkrete situasjon.
4. Gå i dialog med fagforeningene
Neste steg er å gå gjennom hvordan vaktene skal være og vurdere hvem som skal jobbe når. Det er først nå barnehagen vil kunne få oversikt både over hvor mange ansatte som må arbeide og hvor stor kostnadene vil bli.
Legg frem situasjonen og planen for fagforeningene, og drøft hvorvidt de ser noen problemer med løsningen. Det er viktig at arbeidsgiver og fagforeningene samarbeider om å få dette til. Husk referat fra drøftingene.
PBL har utarbeidet forslag til maler for hvordan barnehagen og fagforeningene kan formulere protokoller om henholdsvis arbeidsplaner og gjennomsnittsberegning av arbeidstid.(kun for medlemmer.)
5. Varsle ansatte om endret arbeidsplan
Den ekstraordinære situasjonen vil kunne medføre behov for raskt å endre gjeldende arbeidsplaner. Arbeidsgiver kan i tråd med rammeavtalen mellom PBL og fagforeningene, etter drøftinger med de tillitsvalgte, endre arbeidsplaner med en frist på minimum tre dager.
Varslingsfristen skal fortsatt være 14 dager, så langt det er mulig. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan arbeidsgiver ensidig endre arbeidsplaner med en frist på minimum tre dager.
Arbeidsgiver må ta særlig hensyn til ansatte med omsorg for barn og som av praktiske årsaker kan trenge en lengre varslingsfrist eller særlige tilpasninger. Uansett er det i slike tilfeller avgjørende at aktuell medarbeider så tidlig som mulig informeres om dette med sikte på å ivareta den enkeltes forutberegnelighet om egen arbeidssituasjon.
Rammeavtalen
PBL og fagforeningene er gjennom rammeavtalen enige om hvilke rammer som skal gjelde for:
- Utvidet åpningstid og inndeling av arbeidstiden
- Kvelds- og nattillegg
- Fri og betaling ved arbeid på helge- og høytidsdager
- Overtid
- Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden
- Varslingsfrist for arbeidsplan
- Kompensasjon/etteroppgjør for endringer i arbeidsplanen.
Det er også enighet om at avtalen gjelder i 26 uker fra avtaleinngåelsen og kan sies opp med en måneds varsel.
Avtalen har ikke ettervirkning og kan dermed ikke brukes til å gjøre avtaler ut over hovedtariffavtalens bestemmelser når den ekstraordinære situasjonen knyttet til koronaviruset ikke lenger eksisterer.
Følger intensjoner fra felles erklæring
Rammeavtalen følger de samme intensjonene som partene var enige om da de i forrige uke offentliggjorde en felles erklæring om barnehagens viktige rolle i den helt spesielle situasjonen som samfunnet er i. I erklæringen het det blant annet:
«Partene ber arbeidsgivere og ansatte om å være svært fleksible i denne situasjonen, både med tanke på å finne gode løsninger for alle familier og for å støtte opp under kritiske samfunnsfunksjoner, som for eksempel landets sykehus.
For å kunne gi et tilfredsstillende tilbud til barn av foreldre som arbeider skift/turnus ved kritiske samfunnsfunksjoner, må det også vurderes utvidede åpningstider i barnehagen. Ved et slikt behov vil partene blant annet oppfordre arbeidsgivere til å legge til rette for – og ansatte til å delta på – arbeid ut over ordinær arbeidstid for å holde barnehager åpne utover ordinær åpningstid.»