Alle barnehager var i utgangspunktet stengt fra 13. mars til 17. april i år. Likevel hadde de fleste barnehagene et tilbud til enkelte barn som hadde krav på barnehageplass. Dette gjaldt i all hovedsak foreldre som hadde en stilling innenfor en kritisk samfunnsfunksjon og barn med særlige omsorgsbehov.
Men hvem fikk tilbud om barnehageplass og hvilket tilbud fikk barna som måtte være hjemme? Det er blant spørsmålene som direktoratet har sett nærmere på i sin årlige publikasjon – Utdanningsspeilet – med statistikk og analyser om barnehager i Norge.
Flest hadde plass på grunn av foreldrenes jobb
Rapporten viser blant annet at:
- Hver dag var det i snitt 23.400 barn til stede i barnehagen i perioden fra 13. mars til 17. april. Det utgjør nærmere 9 prosent av barna med plass i barnehagen.
- Nærmere 8 av 10 barn som fikk barnehageplass under nedstengingen hadde foreldre i en samfunnskritisk jobb.
- 2 av 10 var barn fikk plass fordi de hadde særlige omsorgsbehov.
- Av barna med særlige omsorgsbehov var det 2.100 barn med nedsatt funksjonsevne eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dette utgjør om lag 15 prosent av alle barn med nedsatt funksjonsevne eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
- 800 var øvrige utsatte eller sårbare barn. Det var opp til barnehagene selv å identifisere barn med særlige omsorgsbehov.
- 700 ansatte var fysisk til stede i barnehagene og jobbet med barn, noe som utgjør nærmere 30 prosent av de ansatte i grunnbemanningen.
Derfor takket en del nei til plass
En god del foreldre som fikk tilbud om barnehageplass under nedstengningen, valgte likevel å takke nei. Blant årsakene til dette er:
- Opplevdes som stigmatiserende å ha barn i barnehagen under nedstengingen
- Frykt for smitte
- Foreldrene var uansett hjemme
Av de barna som ikke fikk barnehageplass under nedstengingen, finnes det ifølge direktoratet lite kunnskap om hvilken oppfølging barna fikk fra barnehagen. I rapporten viser de til en landsrepresentativ undersøkelse fra Opinion blant foreldre med barn i barnehage. Denne viser at:
- 9 av 10 hadde kontakt med barnehagen de tre første ukene den var stengt
- Halvparten sier at kontakten var sjeldnere enn én gang i uka.
- 15 prosent hadde tilbud om digitale samlingsstunder for barna.
- 1 av 10 fikk hjemmebesøk av ansatte
En undersøkelse som PBL gjennomførte blant våre medlemsbarnehager under nedstengingen bekrefter langt på vei disse tallene:
- 85,7 prosent av barnehagene hadde vært i kontakt med alle familiene
- 12,4 prosent hadde vært i kontakt med noen av familiene
- 2 hadde ikke hatt kontakt med familiene
- Kontakten var blant annet på telefon, video eller ved hjemmebesøk.
Ifølge direktoratets rapport var mange kommuner og barnehageansatte bekymret for barna som ikke møtte i barnehagen, eller for barn i familier som de ikke fikk kontakt med i denne perioden.
Selv om kommunenes intensjon var at barn i utsatte familier skulle følges tett av barnevern og barnehage, rapporteres det om at det var vanskelig å fange opp barn som hadde behov for ekstra oppfølging som følge av koronasituasjonen.
Høyt fravær blant barna rett etter gjenåpningen
Barnehagene gjenåpnet for alle barn 20. april og tall fra direktoratet viser at 23 prosent av barna var borte fra barnehagen uken etter gjenåpningen.
Fraværet var, ifølge rapporten, betydelig høyere blant minoritetsspråklige barn (43 prosent fravær), enn blant øvrige barn den andre uken etter gjenåpningen. I juni var andelen blant minoritetsspråklige barn sunket til 10 prosent, noe som var på nivå med befolkningen totalt.
Barnehager på rødt nivå
Tallene fra direktoratet viser videre at nesten alle barnehagene oppfylte kravet om drift på rødt nivå.
- Tre barn per kohort for de yngste barna
- Seks barn per kohort for de eldste
- Barnehagene reduserte åpningstiden med gjennomsnittlig to timer per dag – til 7,5 timer i snitt.
- Åpningstidene var i gjennomsnitt like i kommunale og private barnehager
- 800 ansatte på jobb i barnehagene den andre uken etter gjenåpningen – samme nivå som i en normalsituasjon
Mer normal barnehagehverdag fra uke 24
Da smittevernet gikk til gult nivå, var de fleste barna tilbake i barnehagen, og åpningstiden var tilnærmet normal med et snitt på 9,1 timer i uke 24.
I perioden etter gjenåpningen hadde også de ansatte et høyere fravær enn normalt på grunn av luftveissymptomer.
- 45 prosent av barnehagene brukte vikarer den andre uken etter gjenåpningen fordi ansatte var borte fra jobb på grunn av luftveissymptomer.
- Det jobbet totalt 4.900 vikarer i barnehagen i uke 18.
- I juni hadde andelen barnehager som brukte vikarer, sunket til 35 prosent.