Om lag halvparten av PBLs medlemsbarnehager får i år ikke dekket sine faktiske pensjonskostnader gjennom driftstilskuddet.
Mange av disse barnehagene vil ha krav på ekstra tilskudd dersom de sender søknad om dette til sin kommune.
PBL prioriterer dette arbeidet høyt denne sommeren og høsten. Ekstra ressurser er også hentet inn for å kunne bistå flest mulig PBL-barnehager. Det er samfunnsøkonomisk avdeling i PBL som gjør jobben med å søke på vegne av medlemsbarnehager som har krav på ekstra tilskudd.
Opptil 1,7 millioner kroner
Som PBL orienterte medlemsbarnehagene om 30. juni, må barnehagen selv sende noe dokumentasjon til PBL. Denne dokumentasjonen brukes til å vurdere om barnehagen er i søknadsposisjon, og også for å kunne dokumentere kostnadene i en eventuell søknad.
Mange av PBLs medlemsbarnehager har i løpet av sommeren mottatt kopi av søknad om dekning av høye pensjonskostnader, som er sendt til den aktuelle kommunen.
Per dags dato er dette status for PBLs arbeid (foreløpige tall):
- Det er sendt søknader for 404 barnehager i 119 kommuner.
- Det er sendt søknader for til sammen om lag 70 millioner kroner udekket pensjonsutgift.
- Beløpene det er søkt for varierer fra omkring 1.000 kroner til over 1,7 millioner kroner per barnehage.
Forventer rask saksbehandling
Foreløpig er det imidlertid kun et fåtall barnehager som har fått svar fra sin kommune på søknad i regi av PBL. Det har vært ferieavvikling, og PBL forventer fortløpende saksbehandling i kommunene nå på sensommeren og utover høsten.
De barnehagene som PBL har søkt for, og der det også foreligger et kommunalt vedtak, har fått vedtak om at de vil få dekket sin pensjonsutgift i henhold til søknad.
– Det er et omfattende arbeidet å sikre at flest mulig medlemsbarnehager får dekket sine reelle pensjonsutgifter. Vi er kommet langt i å bistå medlemmene med dette, men det gjenstår fortsatt mye viktig arbeid. Vi regner med at kommunene har fått med seg endringene i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, der det ikke lenger er krav om at pensjonsutgifter må være vesentlig høyere for å ha krav på ekstra tilskudd. Vi forventer også at de vil behandle søknadene som er sendt så raskt som mulig, sier fagleder Bjørn Kato Winther ved samfunnsøkonomisk avdeling i PBL.
Ikke alle får alt dekket
Alle private barnehager som har høyere pensjonskostnad enn gjeldende tildelt pensjonstilskudd etter sjablong, kan søke om ekstra tilskudd. Som kjent reduserte regjeringen pensjonssjablongen fra 13 prosent pensjonspåslag til henholdsvis 12 prosent (enkeltstående barnehager) og 10 prosent (barnehager i konsern) i 2022.
Den store søkermassen viser at veldig mange barnehager nå har behov for å søke, men likevel er det lite trolig at alle vil få dekket sine faktiske pensjonsutgifter. Enkelte kommuner benytter premiefond for å dekke deler av sine pensjonsutgifter, og dermed settes et kunstig lavt øvre tak for hva private barnehager kan få dekket av pensjonsutgifter.
Selv om alle PBL-barnehager, gjennom landsomfattende tariffavtaler, har gode og ordnede lønns- og pensjonsavtaler, så må barnehagene forholde seg til et veldig ulikt kommunalt tilskuddsnivå. Dette gjelder ikke bare det generelle driftstilskuddet, men også for pensjonspåslaget som i størrelse kan variere fra om lag 40.000 kroner til 80.000 kroner per årsverk.
Dette er uavhengig av faktisk utgiftsnivå i de private barnehagene. Usikkerheten og tilfeldighetene i søknadsordningen blir enda større av at kommunene i en rekke tilfeller setter unaturlig lave øvre tak for tildeling av ekstra pensjonstilskudd til de private barnehagene. I sum gjør det at søknadsordningen på ingen måte garanterer at private barnehager får finansiert pensjonskostnadene fullt ut.